16. februar 2018

ūüíĖ "Foreldres kj√¶rlighet" av Stein Mehren


Foreldres kjærlighet
av Stein Mehren

Barns kjærlighet til sine foreldre
er den sterkeste, den mest kompromissl√łse
kjærlighet på jorden
Men den er kortvarig, Og den d√łr
langsomt ut, etterhvert som barna vokser til
Ja, ja, Ja, ja... den gj√łr bare det, den d√łr...

Men foreldrenes kjærlighet er
en kjærlighet som aldri slukner ut, den
bare vokser og vokser, selv n√•r foreldrene d√łr
fortsetter den å brenne, inne i barna, en lav
umerkelig flamme som aldri slukner

Og selv n√•r barna d√łr
fortsetter den å spre seg gjennom nye slekter
som en sol som brer seg ut til de
ytterste stjerner


Noen dikt m√• en tenke mer over enn andre. Det er det fine med lyrikken, synes jeg, at jeg ikke n√łdvendigvis blir ferdig med ordene etter √• ha lest dem, med de fortsette √• leve i tankene mine.
Stein Mehrens dikt om kj√¶rligheten mellom barn og foreldre, er et slikt dikt. Det gj√łr meg virkelig tankefull. Spesielt ordene om at barnas kj√¶rlighet til foreldrene "d√łr langsomt ut", har jeg brukt litt tid p√• √• skj√łnne og √• kjenne etter om jeg kan v√¶re enig i.


N√•r jeg leser dette diktet, har jeg lyst til √• bytte ut ordet "d√łd" og erstatte det med noe annet. Eller i alle fall fortolke "d√łd" som "noe som forandrer seg".
For det er jo slik, at den kompromissl√łse, ubetingede, barnslige kj√¶rligheten, som alle sm√•barn har for sine foreldre, den forandrer karakter. Det skjer n√•r vi etter hvert - noen tidlig, andre sent - begynner √• se at foreldrene v√•re ikke er ufeilbarlige, men "bare mennesker", som kan gj√łre store feilvurderinger og d√•rlige valg.
Jeg er virkelig av den mening at barn ikke skal elske sine foreldre uansett eller til tross for...  Barn har ingen plikt til √• elske sine foreldre, de skal elske dem akkurat s√• mye som foreldrene fortjener √• bli elsket. For som foreldre skal vi gj√łre oss fortjent til kj√¶rligheten fra v√•re barn.

Men (de aller fleste) foreldre elsker sine barn i all evighet. Den kj√¶rligheten forandrer seg lite, tror jeg. Det er vel det som utgj√łr den store forskjellen...
For som mine barns mor, vil jeg si "jeg elsker deg alltid, uansett hva du gj√łr eller hva som skjer".
Og det er en vakker tanke, at min kj√¶rlighet til ungene mine (og n√• ogs√• barnebarna mine), fortsetter √• spre seg "gjennom nye slekter som en sol som brer seg ut til de ytterste stjerner". Ja! ūüíĖ

"Foreldres kj√¶rlighet" sto for f√łrste gang i samlingen "Timenes time", som kom ut i 1983.
Du kan h√łre Stein Mehren lese opp sitt eget dikt ved √• klikke p√• denne linken.

Mens jeg sydde p√• bildet, hadde jeg en f√łlelse av at disse fargene hadde jeg brukt
f√łr... og kom p√• at det gjorde jeg i 1968. Da gikk jeg i 2.klasse, og gr√•t mange t√•-
rer over dukketeppet vi skulle strikke i håndarbeidstimene. Det var så vanskelig!
Og jeg må jo si at jeg nå er litt forundret over hva som var forventet av oss den
gangen. På grunn av de voldsomme kravene, ble håndarbeid fort det store mare-
rittet for meg på skolen!
Jeg husker ikke om jeg valgte fargene til dukketeppet selv, eller om det var den
strenge l√¶reren min som gjorde. Men det var n√• i alle fall pussig plutselig √•
skj√łnne at fortsatt femti √•r etterp√•, synes jeg at denne kombinasjonene er veldig
stilig!

Jeg valgte √• bruke varme farger til dette bildet, siden temaet er kj√¶rlighet.
Jeg begynte nederst med nyanser i r√łdt, gikk s√• over til oransje, og tok til slutt med litt bl√•tt og turkis, for √• f√• med "de ytterste stjerner".

Bakgrunnen er bygget opp av små lapper. Jeg har frihåndsquiltet over hele bunnen, og til slutt brukte jeg frihåndsapplikasjon til sirklene.
Som siste finish har jeg malt blad-aktige figurer oppå sirklene med akrylmaling i gull.

Bildets st√łrrelse er h√łyde 45cm, bredde √łverst 41 cm og bredde nederst 38cm.

Dette bildet kan kj√łpes via bloggens til salgs-side og i nettbutikken min.


Foreldres kjærlighet


 




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar