26. februar 2018

"Måken" av André Bjerke




For noen år siden var jeg i Tromsø og tok bilde av denne gråmåken som spaserte for seg selv på gaten. Den var så rolig, at det gikk an å gå ganske så nær. Og siden da har jeg hatt lyst til å bruke dette bildet til en art quilt.
Nylig kom jeg over André Bjerkes dikt "Måken" - og visste straks at skulle det skje! Endelig skulle jeg få brukt bildet. Og mens idéen utviklet seg, kom jeg også på at jeg nå kunne gjøre noe jeg har hatt lyst til lenge: å sy bølger av utgåtte jeans. Noe slikt så jeg for litt siden i et art quilt-blad, og siden da har jeg hatt lyst til å prøve det ut selv.

Diktet "Måken" er fra samlingen "Regnbuen" som kom ut i 1946.
Finn Kalvik har laget nydelig melodi til den, her kan du høre på den.

"Måken" er et sommerdikt, ingen tvil om det. Så jeg drømmer om sommer, mens det fortsatt definitivt er vinter. Vi har rekordmengder av snø og i dag våknet jeg til -21 grader 😱 Kaldt er det, men heldigvis skinner solen. Og når jeg har slike forhold ute og har akkurat blitt ferdig med en art quilt, så er det bare en ting å gjøre! Nemlig å slenge art quilten oppå snøen og knipse et par bilder av den.



Måken
av André Bjerke

Ro, mitt barn, til fugleskjæret,
mange måker fant vi der,
de som bringer oss i gave
drøm om havet.
Hele dagen vil vi være
der hvor alle måker er.

Ro, mitt barn, før dagen ender,
dit hvor alle måker flyr;
se, vår lengsels fabelskute
går der ute,
under seil mot fjerne strender
og mot Sinbads eventyr.

Ro, mitt barn. Det tapte rike
skjenker havet oss igjen.
Følg den flyvende hollender!
Hav-legender
toner gjennom måkeskriket.
En Atlantis-fugl er  d e n ...

Ro, mitt barn, i blonde dage
under solens lykkehjul...
Måken bringer oss i gave
drøm om havet;
måken det er  b ø l g e s l a g e t
som har skapt seg om til fugl!



Og så litt om selve art quilten:

Måkebildet er overført til bakgrunnen med Transfer Artist Paper, som du kan lese om ved å klikke på ordet i emneregisteret til høyre.

Bildet er trykket på et stoff som jeg har farget selv. Solen er også laget av et selvfarget stoff.

Så var det havet. Det har jeg sydd av strimler fra noen velbrukte jeans. Det var virkelig fascinerende å se hvor effektfullt det ble.
Rammen er også laget av brukte jeans.

Bildets størrelse er bredde 38,5cm og høyde 47cm.





"Måken"



 



17. februar 2018

Mer Kintsugi-quilting

Dette innlegget er egentlig fra april 2017... Ved en feil publiserte jeg den om igjen nå, men det gjør ingenting, det er bare å lese :)



Som jeg fortalte i forrige blogginnlegg, har jeg den siste tiden blitt veldig fascinert av den japanske kunstformen Kintsugi. Kort fortalt går denne teknikken ut på å gi ødelagte ting et nytt og enda vakrere liv ved å sette bitene sammen med en spesiell lakkblanding. Til slutt "males" det over skjøtestedet med gullstøv.
Selve utførelsen av denne gamle håndverksteknikken er fantastisk å se på. Her er en liten film som gir et bilde av hvordan det hele går for seg.  https://www.youtube.com/watch?v=k3mZgs0vkDY
Hvem annen enn japanerne kunne vel finne på noe slikt...?

Men min fasinasjon kommer altså ikke bare av det estetiske. Jeg opplever det symbolske i denne tankegangen som vel så vakker.
Ingenting er fullkomment, heller ikke det vakre. Dette gjelder i høyeste grad også for oss mennesker. Vår skjønnhet består av hele oss, også av våre sår. Å bli knust og satt sammen igjen er en del av livet. På denne måten er vi alle Kintsugi.
Jeg vet at når en har opplevd virkelig vanskelige ting, kan dette høres ut som provoserende og tomt pjatt. Og saken er jo den, at heller ikke jeg kan se skjønnheten i de traumatiske tingene jeg har opplevd. Men likevel prøver jeg å finne ut hva "gullet mitt" er. Hva er det som holder meg samlet, hva er de gode tingene i livet mitt som er "limet"? For uansett hva jeg tenker om mine smertefulle erfaringer, så er det nå en gang slik at det er de som danner fortiden min og det er de som har formet meg til den jeg er i dag. Og, selv om det sitter dypt inne å si det, så har det kommet også gode ting ut av de vonde tingene jeg har opplevd. Kanskje er det det som er gullet.
Det er slike ting jeg har tenkt på og filosofert over mens jeg har sydd på denne art quilten.

Etter å ha bygget opp bunnen av strimler og biter i hvit, beige, grått, brunt, frihåndsquiltet jeg over den med yndlingstråden min, altså Fufu.
Så var det gullstripenes tur. Og hva gjorde jeg da jeg kom på at jeg ikke hadde gullstoff i huset? Da tok jeg en bit hvit bomullsstoff og malte over det med akrylmaling i gull. Og dermed hadde jeg gullstoffet jeg manglet!
Siden Kintsugi-bildene mine er så definitivt Japan-inspirerte, fant jeg ut at jeg skulle trykke japanske ord på bildet etter at alt arbeidet med symaskinen var unnagjort. Overføringen av ordene har jeg gjort ved hjelp av TAP.

På nettet finner man så mye, og selvsagt også ord på japansk.
Siden jeg ikke kan japansk, har jeg ikke lenger den store oversikten over hvilket ord som betyr hva. Men jeg kan jo fortelle hvilke ord jeg har valgt å ta med på bildet:

skjønnhet, drøm, venn, lykke, kjærlighet, fred, smil, sterk, mening, tilgivelse, evighet, nåde, visdom, mot, ærlighet, harmoni, ambisjon, energi, tålmodighet


Målene til "Kintsugi" er høyde 50cm  og bredde 40cm.
"Kintsugi" kan kjøpes via bloggens til salgs-side og i nettbutikken min.


Kintsugi 

Øverst: evighet
Nederst: ærlighet

Øverst: nåde
Nederst: smil

Venn, ambisjon, skjønnhet, sterk, nåde


Det er ikke så lett å få fram all quiltingen på bildene. Disse bildene gir et litt bedre bilde av hvordan mønsteret på bakgrunnen følger temaet:

 




16. februar 2018

💖 "Foreldres kjærlighet" av Stein Mehren


Foreldres kjærlighet
av Stein Mehren

Barns kjærlighet til sine foreldre
er den sterkeste, den mest kompromissløse
kjærlighet på jorden
Men den er kortvarig, Og den dør
langsomt ut, etterhvert som barna vokser til
Ja, ja, Ja, ja... den gjør bare det, den dør...

Men foreldrenes kjærlighet er
en kjærlighet som aldri slukner ut, den
bare vokser og vokser, selv når foreldrene dør
fortsetter den å brenne, inne i barna, en lav
umerkelig flamme som aldri slukner

Og selv når barna dør
fortsetter den å spre seg gjennom nye slekter
som en sol som brer seg ut til de
ytterste stjerner


Noen dikt må en tenke mer over enn andre. Det er det fine med lyrikken, synes jeg, at jeg ikke nødvendigvis blir ferdig med ordene etter å ha lest dem, med de fortsette å leve i tankene mine.
Stein Mehrens dikt om kjærligheten mellom barn og foreldre, er et slikt dikt. Det gjør meg virkelig tankefull. Spesielt ordene om at barnas kjærlighet til foreldrene "dør langsomt ut", har jeg brukt litt tid på å skjønne og å kjenne etter om jeg kan være enig i.


Når jeg leser dette diktet, har jeg lyst til å bytte ut ordet "død" og erstatte det med noe annet. Eller i alle fall fortolke "død" som "noe som forandrer seg".
For det er jo slik, at den kompromissløse, ubetingede, barnslige kjærligheten, som alle småbarn har for sine foreldre, den forandrer karakter. Det skjer når vi etter hvert - noen tidlig, andre sent - begynner å se at foreldrene våre ikke er ufeilbarlige, men "bare mennesker", som kan gjøre store feilvurderinger og dårlige valg.
Jeg er virkelig av den mening at barn ikke skal elske sine foreldre uansett eller til tross for...  Barn har ingen plikt til å elske sine foreldre, de skal elske dem akkurat så mye som foreldrene fortjener å bli elsket. For som foreldre skal vi gjøre oss fortjent til kjærligheten fra våre barn.

Men (de aller fleste) foreldre elsker sine barn i all evighet. Den kjærligheten forandrer seg lite, tror jeg. Det er vel det som utgjør den store forskjellen...
For som mine barns mor, vil jeg si "jeg elsker deg alltid, uansett hva du gjør eller hva som skjer".
Og det er en vakker tanke, at min kjærlighet til ungene mine (og nå også barnebarna mine), fortsetter å spre seg "gjennom nye slekter som en sol som brer seg ut til de ytterste stjerner". Ja! 💖

"Foreldres kjærlighet" sto for første gang i samlingen "Timenes time", som kom ut i 1983.
Du kan høre Stein Mehren lese opp sitt eget dikt ved å klikke på denne linken.

Mens jeg sydde på bildet, hadde jeg en følelse av at disse fargene hadde jeg brukt
før... og kom på at det gjorde jeg i 1968. Da gikk jeg i 2.klasse, og gråt mange tå-
rer over dukketeppet vi skulle strikke i håndarbeidstimene. Det var så vanskelig!
Og jeg må jo si at jeg nå er litt forundret over hva som var forventet av oss den
gangen. På grunn av de voldsomme kravene, ble håndarbeid fort det store mare-
rittet for meg på skolen!
Jeg husker ikke om jeg valgte fargene til dukketeppet selv, eller om det var den
strenge læreren min som gjorde. Men det var nå i alle fall pussig plutselig å
skjønne at fortsatt femti år etterpå, synes jeg at denne kombinasjonene er veldig
stilig!

Jeg valgte å bruke varme farger til dette bildet, siden temaet er kjærlighet.
Jeg begynte nederst med nyanser i rødt, gikk så over til oransje, og tok til slutt med litt blått og turkis, for å få med "de ytterste stjerner".

Bakgrunnen er bygget opp av små lapper. Jeg har frihåndsquiltet over hele bunnen, og til slutt brukte jeg frihåndsapplikasjon til sirklene.
Som siste finish har jeg malt blad-aktige figurer oppå sirklene med akrylmaling i gull.

Bildets størrelse er høyde 45cm, bredde øverst 41 cm og bredde nederst 38cm.

Dette bildet kan kjøpes via bloggens til salgs-side og i nettbutikken min.


Foreldres kjærlighet


 




1. februar 2018

Han skal tørke bort hver tåre





Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.





Disse ordene fra Johannes' åpenbaring (21,4) ligger mitt hjerte nær.
Å sy til en tekst som er spesielt viktig for meg, er ikke alltid så lett. Jeg har jo lyst til å få med alt. Og atter en gang skjønte jeg at jeg måtte begrense mine ønsker litt, og at den kreative prosessen måtte få lov til ta meg dit den ville.
Og det gjorde den. For å si det sånn: jeg hadde ingen planer om å lage noe kors på bildet, men plutselig var det bare der...

Og nå sitter jeg og ser på bildet og tenker: "jammen tror jeg at jeg fikk med alt likevel!" Og jeg tenker også: "dette må da være det fineste bildet jeg har sydd" - men akkurat dét tenker jeg jo hver gang jeg er ferdig med en av art quiltene mine...

Bunnen på dette bildet er bygget opp av små lapper. De lyseste stoffene er alle håndfarget (av meg).
Jeg har frihåndsquiltet over hele bunnen, etterpå har jeg frihåndsapplikert bitene som danner sirkelen i midten.
Jeg er veldig glad i å bruke små glassperler på art quiltene mine. Denne gangen er det et par hundre fargeløse og blå glassperler som jeg har festet på bildet.

Bildets størrelse er bredde 48 cm og  høyde 45 cm.

Dette bildet kan kjøpes via bloggens til salgs-side og i nettbutikken min.


"Han skal tørke bort hver tåre"