29. desember 2017

Og så har jeg sydd enda en pekebok



Tiden er inne for den aller siste "julegaveavsløringen" i denne omgang.

For to år siden sydde jeg en pekebok for første gang. Det kan du lese om her.
I år fikk jeg mitt andre barnebarn, og jeg kunne jo ikke annet enn å lage en egen bok til ham.
Kanskje er det "galskap" å bruke så masse tid og energi på én gave - for det ble virkelig mange timer som gikk til dette prosjektet - men hva gjør vel det, når å lage denne boken til mitt eget barnebarn, ga meg en slik glede!

Denne gangen brukte jeg en gammel barnebok-idé som utgangspunkt, med applikerte tall på venstre side og tilsvarende antall figurer til høyre.
Av årets artigheter kan jeg nevne en strikket fingervante, som det går an å putte en liten hånd i.
Inne i en annen side har jeg festet en raslende plastpose med mange små knapper i.
Til en av sidene malte jeg store treperler som kan føres gjennom små "tunneler" som jeg har festet til siden.
Til en annen side festet jeg (godt!) knapper i forskjellige størrelser, som allerede på julaften viste seg å være en stor suksess - den unge herren var spesielt interessert i å slikke og sutte på disse, og på treperlene 😂

Også denne gangen er det en del "historiske" stoffer med, stoffer som jeg i sin tid sydde bukser av til barna mine. Og en bit bevernylon, som jeg brukte til reparasjon av parkdresser. Utrolig hva man kan finne i sine gjemmer.
I det siste har jeg fått brukt opp mange stoffrester, som jeg ikke får  brukt til art quiltene mine. En (stor) del gikk til lappeteppet jeg sydde. Noen fikk jeg brukt til juleduker, og en del smårester gikk til denne pekeboken. Det dreier seg om stoffer med påtrykte motiver av ymse slag. Slike stoffer skaffet jeg en del av, da jeg fortsatt trodde at tradisjonell quilting var min greie. Og slike stoffer bruker jeg definitivt ikke når jeg lager bildene mine.

Denne pekeboken ble litt større enn den forrige. Beskrivelsen blir ellers den samme som sist.
Ideene strømmet på og planer ble justert og kassert mens jeg sydde. What else is new...?
Allerede nå vet jeg at om/når jeg skal sy flere slike bøker, kommer jeg ikke til å ha noen problemer med å finne på nye motiver og idéer.

Jeg tror jeg nå skal la bildene tale for seg.





 






 










28. desember 2017

Smekker med slips



Det er så fint å ha barnebarn - på mange forskjellige måter!
En av sideeffektene er, at jeg kan lage alt mulig "rart" til dem. Jeg sydde, strikket og heklet masse til mine barn da de var små, men nå har jeg kunnet ta dette til et helt annet nivå. Jeg lager ting til barnebarna bare fordi ...

Ideen til disse smekkene fikk jeg på nettet.
Som mønster brukte jeg en gammel smekke, sydd for rundt tretti år siden av en fjern slektning i USA til min eldste sønn - altså pappaen til mine barnebarn. Smekkene han fikk, viste seg å ha en veldig bra fasong. Lukkingen med en trykknapp var også veldig ok i bruk.
Smekkene ble brukt først av mine fire små, og nå er de faktisk i bruk når barnebarna er på besøk. Litt rufsete i kantene, men fullt brukbare.



Barnebarna, begge gutter, er ikke store karer, 7 mndr. og 2 år +, så smekker har de bruk for en god stund framover.
Det er dårlig med stoffbutikker her jeg bor, så jeg fant ut at det enkleste var å gå til innkjøp av et håndkle. Jammen ble jeg glad, da jeg fant et hvitt kjøkkenhåndkle i vaffelstoff i butikken - det siste de hadde. Det var rikelig med stoff til to smekker i ett håndkle.
Jeg brukte Steam-a-Seam til å feste applikasjonene, før jeg gjorde en siste finish med maskinen. Så var det å sy på kantbånd og til slutt trykknapper.










27. desember 2017

Et nytt lappeteppe



I dag er mitt tredje barn og min yngste sønn, 25 år.
Tankene går tilbake til julen 1992... spenningen var stor; ville vi få et julebarn. Og jeg må innrømme at med to små gutter på fem og to år hjemme, var vi lettet da julaften uten fødsel var vel overstått. Vi hadde nok klart det også - men var selvsagt veldig, veldig fornøyd med en romjulsgutt isteden.

I dag har altså romjulsgutten jubileum.

Og for aller første gang siden -92, er vi ikke sammen på fødselsdagen hans. Han befinner seg nemlig milevis unna, i Bolivia.
Og akkurat det føles veldig vemodig spesielt i dag...

Men uansett: her kommer gratulasjoner og mamma-klemmer og avsløring av selve gaven.
De to eldste har fått hver sitt lappeteppe for noen år siden. Og nå er teppet til kokken vår også klar.
Denne gangen har jeg brukt stoffer med "mat og vin" som tema. Og ett stoff med kart på - for å markere denne unge mannens behov for ekspedisjoner rundt omkring i verden.

Som jeg skrev forrige gang jeg fortalte om lappeteppesying, er ikke tradisjonell lappeteknikk min greie. Litt kjedelig å gjøre det samme om og om igjen. Og fortsatt er det tungt og upraktisk å sy og quilte noe så stort med en vanlig symaskin.
Det er fint å tenke på at det er fire år til neste - og siste - lappeteppe-prosjekt.




26. desember 2017

Juleløper og julebrikke



God jul!



For litt siden lette jeg etter en idé til en løper jeg kunne gi i gave til min mor. Da kom jeg over mønsteret til en juleløper, der vannoppløselig plast hadde en sentral rolle og valgte å sy en bordbrikke i grønne nyanser.
Men julen nærmet seg jo, og siden brikken var veldig morsom å sy, ikke minst pga. den vannoppløselige plasten, bestemte jeg meg for å bruke ideen videre til noen julegaver.
Resultatet ble en løper, som ligner kanskje litt på originalen, og enda en firkantet brikke.
Og mønsteret sto altså opprinnelig i Familiens Juleidéer 2009.


















9. desember 2017

Pyramidale nevroner. En art quilt.


 


Når man først har fire barn, så har man mye å skryte av.
Og denne gangen må jeg fortelle om min nest eldste sønn, 27 år gammel, som denne uken ble doktor, altså Ph.D. Etter flere års hard jobbing og forskning i sitt fagfelt, datalingvistikk, disputerte han ved det ærverdige, over 400 år gamle universitetet i Groningen, Nederland.
Hva kan jeg si, annet enn at jeg er mektig imponert over hva han har fått til.

Hovedbygningen til Rijksuniversiteit Groningen.
Med hundrevis av parkerte sykler, selvsagt.
Man er jo i Nederland.

Vår korte tur til Nederland var svært regnfull, slik været i Groningen ofte er. Det gjorde ingenting, for det vi opplevde var selvsagt verdt å få med seg, uansett vær. Det er noe helt eget ved en institusjon med flere hundre års tradisjoner, som taes i bruk ved slike spesielle anledninger som en disputas er.
Og ikke minst er det noe helt eget ved å se sitt eget barn forsvare avhandlingen sin og snakke om ting jeg ikke skjønte så veldig mye av. Det er lenge siden jeg innså at ungene mine er mye klokere enn hva jeg er!
I tillegg til dette, laget vi oss selv en helt særegen opplevelse, ved å leie oss en vaskeekte nederlandsk husbåt som husrom, og sov to netter til lyden av bølgeskvulp og knirking fra båten.
Uvant, men veldig gøy! Ja, kanskje rett og slett litt eksotisk.




Så til art quilten.

Tidligere i år ble jeg kontaktet av en språkforsker, som ønsket å bruke en av art quiltene mine på permen til doktoravhandlingen sin. Det kan du lese om her. Dette fortalte jeg selvsagt om til min egen doktorand, som syntes at denne ideen var veldig bra. En liten stund trodde jeg faktisk at han ville ha mammas kunst på doktoravhandlingen sin. Men den gang ei...!
Men han visste om Greg Dunn, en kunstner som lager bilder med utgangspunkt i de vakre formene til bittesmå nevroner, altså nervecellene i hjernen. Dette var midt i blinken for sønnen min, og slik endte ett av denne kunstnerens bilder på permen til doktoravhandling.


Jeg hadde selvsagt veldig lyst til å gi en personlig art quilt-gave til den nybakte doktoren. Med nervecelle-ideen i tankene, så jeg på mange fantastiske bilder på nettet. Spesielt fascinert ble jeg av pyramidale nevroner, eller pyramideceller. Formen deres kan ligne på både blomster og trær.
Inspirert av et slikt bilde, tegnet jeg en skisse, som jeg kunne bruke til en art quilt. (Tegningen til venstre er ikke min - så flink til å tegne er jeg ikke...)
Så morsomt det er å gjøre noe som jeg i utgangspunktet aldri hadde tenkt på som en mulighet en gang!

Jeg har festet bildet på en ferdigmontert kanvas, malt med en mørk farge ett sted mellom brunt, burgunderrødt og mørkelilla.
Størrelse 30x40cm.


"Pyramidal neurons"







1. desember 2017

"Gleden" av Hans Børli



Jeg føler en spesiell nærhet til tekster som beskriver kontrastene mellom lyset og mørket, håpet og mismotet, troen og tvilen. Jeg tror ikke det er feil å si at de fleste art quiltene mine er inspirert av slike tekster.
Jeg trenger rett og slett forsikringer om at lyset finnes, selv om det ikke alltid føles slik. Og dette er noe jeg har et sterkt ønske om å dele med andre, gjennom ord her på bloggen, og ikke minst, gjennom kunsten min.

Noen lyrikere har en stor evne til å få fram disse kontrastene.
En av mine favoritter blant dem, er Hans Børli. Jeg har sydd flere bilder til hans dikt, dem kan du se om du klikker her.

Og denne gangen er det altså diktet "Gleden" som har inspirert meg.
Diktet er fra samlingen "Kyndelsmesse", som kom ut i 1972.



*

Gleden
av Hans Børli

Den frostbrente gleden ved livet
søker deg ved vadestedene,
ved leirbålene, ved korsveiene,
alltid –
Selv i sorgens dager,
selv i motgangens bratte døgn
og våkenettenes martrende timer
søker gleden deg, kvidende
lik en trofast hund
som løp med blødende poter gjennom rimfrosten
og svømte mellom isflakene i strie elver
for å finne sin husbond.

*

Nysnø, sol og -9 grader på Hamar i dag.
Med andre ord ypperlige forhold for art quilt-fotografering!

Bakgrunnen er bygget opp av lapper som jeg så har frihåndsquiltet over. Etterpå har jeg frihåndsapplikert de oransje og blåe strimlene på bildet.
Som avslutting har jeg festet omtrent 100 knapper langs sidene.

Størrelsen på bildet er bredde 48,5 cm og høyde 44,5 cm.

Dette bildet kan kjøpes via bloggens til salgs-side og i nettbutikken min.



"Gleden"