30. april 2017

En ny artikkel om min symaskinpoesi


I vinter fikk jeg anledning til å fortelle om kunsten min i Kirkonkukko / Kyrktuppen, som er bladet for den finske menigheten i Norge. 
Under bildet kan du lese hele artikkelen. Og flaks for deg, den er på norsk fra første til siste ord 👍😄




Håpet skinner gjennom Iina Alhos symaskinpoesi

Kunstner Iina Alho har møtt store sorger i sitt liv. Kunst og håndarbeid har gitt henne håp og trøst gjennom de vanskelige årene.

Finske Iina Alho har bodd i Norge i over 40 år. Hun var 15 år gammel da familien flyttet til Bergen på grunn av farens jobb. De første årene i det nye landet var tøffe. Selv om Alho til å begynne med ikke snakket norsk, gikk hun på en vanlig norsk skole.
- Bortsett fra at jeg slapp nynorsk, fulgte jeg den ordinære undervisningen uten noen tilrettelegginger. Det var veldig krevende, og jeg måtte derfor lære meg norsk raskt, forteller Alho.
Mange år senere flyttet foreldrene tilbake til Finland, men Alho ble i Norge. Etter noen år i Bergen, med blant annet ett år på husflidskolen, utdannet hun seg til ergoterapeut i Oslo. Hun giftet seg med en norsk mann og de fikk fire barn sammen.
Livet forandret seg brått i 2002, da hennes mann begikk selvmord. Det yngste barnet var 5 år gammelt og det eldste 14 år da Alho ble alenemor.
- Jeg bestemte meg veldig tidlig for å være åpen om selvmordet. Jeg ville ikke holde det hemmelig, sier hun.

Et medmenneske i nødens stund
Iina Alho hadde ikke hatt mye kontakt med kirken tidligere, men etter mannens død fikk hun støtte og hjelp fra den lokale presten.
- Han snakket ikke om religion, men var et medmenneske. Det var jeg som etter hvert tok initiativ til å snakke om tro og Gud, sier hun.
Hun sier at hun satt veldig pris på støtten hun fikk fra kirken. Forholdet til den lokale menigheten ble tett og nå går hun i kirken jevnlig.
Kontakten med kirken, og også Nettkirken, en nettjeneste drevet av den norske Sjømannskirken, har vært til stor hjelp. Slik var det også for ett år siden, da hun mistet sin bror. Lenge virket det som om livet bød bare på sorger.
- Jeg har vært i veldig mørke, dype daler, sier Iina Alho.
I de mørkeste stundene fant hun trøst i håndarbeid. Det viser seg å være en slags terapi for Alho.

Mentalt givende arbeid
Som barn var håndarbeid ikke Alhos yndlingsfag. Skoletimene med nål og tråd var det absolutt verste hun visste, men som tenåring fant hun gleden i å sy, strikke og hekle.
- Det er takket være lange håndarbeidstradisjoner blant dyktige kvinner i min slekt, og ikke minst: takket være noen gode og inspirerende håndarbeidslærere, forteller hun.
Etter mannens død brukte Alho mye tid på håndarbeid. Det var trygt og trøstende å jobbe med sine hender og fokusere på konkrete ting.
De siste årene har Alho fokusert på “art quilting”. Hun forklarer at art quilting er ”maling” med stoff og tråd med symaskin. Alle bildene er bygget opp som tradisjonelle quilter og består av tre lag: et topplag (bildet), et mellomlag av vatt og en bakside.

Bearbeider traumene i sitt liv
Alho kaller verkene sine symaskinpoesi. Hun finner inspirasjon i lyrikk, sanger, salmer og i Bibelen.
- Jeg kan ikke tvinge fram inspirasjonen og bestemme at jeg skal bruke et bestemt dikt. Derfor er det vanskelig å sy bilder på oppdrag.
Bildene inneholder mange små detaljer og Alho bruker utallige timer til å lage ett verk. Hun har bare noen ganske vage planer for hvordan verket skal se ut på forhånd. Bildet blir til litt etter litt og utvikler seg gjennom den kunstneriske prosessen.


- Det er veldig tidskrevende, men samtidig mentalt givende arbeid. Jeg bearbeider livets hendelser når jeg jobber. Livet mitt skinner gjennom i bildene mine, sier hun. 

Forbereder seg til utstillingen
Tekstilkunsten er en viktig del av Alhos hverdag. Hun har ikke greid å gå tilbake til arbeidslivet etter mannens død og tilbringer mye tid i sitt atelier.
Akkurat nå planlegger Alho sin neste utstilling, som holdes i Kreftforeningens galleri i Hamar i juni 2018. Hun publiserer bilder av verkene sine på Facebook og 
skriver også blogg.

- Det er alltid hyggelig når noen vil kjøpe et bilde av meg, sier hun.
Gjennom de siste årene har mange gode ting skjedd i Iina Alhos liv. Det viktigste for henne er at barna har klart seg bra, og at hun har blitt bestemor. Alho sier at håpet har blitt et gjennomgående tema i hennes kunst. Hun er takknemlig for mennesker som i de mørkeste perioder har minnet henne på at det alltid finnes lys og håp.
- Det har vært utrolig viktig å høre disse ordene.

Guds hjerte
av Rolf Jacobsen

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Hans øyne ser vi ikke,
men vi ser
usynlig lys over alle ting
som i sommernatten.

Hans stemme hører vi ikke,
men vi finner
veier overalt og spor i hjertene
og stier med lavmælt lys.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar