30. april 2017

En ny artikkel om min symaskinpoesi


I vinter fikk jeg anledning til å fortelle om kunsten min i Kirkonkukko / Kyrktuppen, som er bladet for den finske menigheten i Norge. 
Under bildet kan du lese hele artikkelen. Og flaks for deg, den er på norsk fra første til siste ord 👍😄




Håpet skinner gjennom Iina Alhos symaskinpoesi

Kunstner Iina Alho har møtt store sorger i sitt liv. Kunst og håndarbeid har gitt henne håp og trøst gjennom de vanskelige årene.

Finske Iina Alho har bodd i Norge i over 40 år. Hun var 15 år gammel da familien flyttet til Bergen på grunn av farens jobb. De første årene i det nye landet var tøffe. Selv om Alho til å begynne med ikke snakket norsk, gikk hun på en vanlig norsk skole.
- Bortsett fra at jeg slapp nynorsk, fulgte jeg den ordinære undervisningen uten noen tilrettelegginger. Det var veldig krevende, og jeg måtte derfor lære meg norsk raskt, forteller Alho.
Mange år senere flyttet foreldrene tilbake til Finland, men Alho ble i Norge. Etter noen år i Bergen, med blant annet ett år på husflidskolen, utdannet hun seg til ergoterapeut i Oslo. Hun giftet seg med en norsk mann og de fikk fire barn sammen.
Livet forandret seg brått i 2002, da hennes mann begikk selvmord. Det yngste barnet var 5 år gammelt og det eldste 14 år da Alho ble alenemor.
- Jeg bestemte meg veldig tidlig for å være åpen om selvmordet. Jeg ville ikke holde det hemmelig, sier hun.

Et medmenneske i nødens stund
Iina Alho hadde ikke hatt mye kontakt med kirken tidligere, men etter mannens død fikk hun støtte og hjelp fra den lokale presten.
- Han snakket ikke om religion, men var et medmenneske. Det var jeg som etter hvert tok initiativ til å snakke om tro og Gud, sier hun.
Hun sier at hun satt veldig pris på støtten hun fikk fra kirken. Forholdet til den lokale menigheten ble tett og nå går hun i kirken jevnlig.
Kontakten med kirken, og også Nettkirken, en nettjeneste drevet av den norske Sjømannskirken, har vært til stor hjelp. Slik var det også for ett år siden, da hun mistet sin bror. Lenge virket det som om livet bød bare på sorger.
- Jeg har vært i veldig mørke, dype daler, sier Iina Alho.
I de mørkeste stundene fant hun trøst i håndarbeid. Det viser seg å være en slags terapi for Alho.

Mentalt givende arbeid
Som barn var håndarbeid ikke Alhos yndlingsfag. Skoletimene med nål og tråd var det absolutt verste hun visste, men som tenåring fant hun gleden i å sy, strikke og hekle.
- Det er takket være lange håndarbeidstradisjoner blant dyktige kvinner i min slekt, og ikke minst: takket være noen gode og inspirerende håndarbeidslærere, forteller hun.
Etter mannens død brukte Alho mye tid på håndarbeid. Det var trygt og trøstende å jobbe med sine hender og fokusere på konkrete ting.
De siste årene har Alho fokusert på “art quilting”. Hun forklarer at art quilting er ”maling” med stoff og tråd med symaskin. Alle bildene er bygget opp som tradisjonelle quilter og består av tre lag: et topplag (bildet), et mellomlag av vatt og en bakside.

Bearbeider traumene i sitt liv
Alho kaller verkene sine symaskinpoesi. Hun finner inspirasjon i lyrikk, sanger, salmer og i Bibelen.
- Jeg kan ikke tvinge fram inspirasjonen og bestemme at jeg skal bruke et bestemt dikt. Derfor er det vanskelig å sy bilder på oppdrag.
Bildene inneholder mange små detaljer og Alho bruker utallige timer til å lage ett verk. Hun har bare noen ganske vage planer for hvordan verket skal se ut på forhånd. Bildet blir til litt etter litt og utvikler seg gjennom den kunstneriske prosessen.


- Det er veldig tidskrevende, men samtidig mentalt givende arbeid. Jeg bearbeider livets hendelser når jeg jobber. Livet mitt skinner gjennom i bildene mine, sier hun. 

Forbereder seg til utstillingen
Tekstilkunsten er en viktig del av Alhos hverdag. Hun har ikke greid å gå tilbake til arbeidslivet etter mannens død og tilbringer mye tid i sitt atelier.
Akkurat nå planlegger Alho sin neste utstilling, som holdes i Kreftforeningens galleri i Hamar i juni 2018. Hun publiserer bilder av verkene sine på Facebook og 
skriver også blogg.
- Det er alltid hyggelig når noen vil kjøpe et bilde av meg, sier hun.
Gjennom de siste årene har mange gode ting skjedd i Iina Alhos liv. Det viktigste for henne er at barna har klart seg bra, og at hun har blitt bestemor. Alho sier at håpet har blitt et gjennomgående tema i hennes kunst. Hun er takknemlig for mennesker som i de mørkeste perioder har minnet henne på at det alltid finnes lys og håp.
- Det har vært utrolig viktig å høre disse ordene.

Guds hjerte
av Rolf Jacobsen

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Hans øyne ser vi ikke,
men vi ser
usynlig lys over alle ting
som i sommernatten.

Hans stemme hører vi ikke,
men vi finner
veier overalt og spor i hjertene
og stier med lavmælt lys.



17. april 2017

Tekstilhistorier i Göteborg

Fra Göteborgs botaniske hage

I påsken har jeg tilbragt noen gode dager i Göteborg sammen med familien. Blant stedene vi besøkte, var det flotte Världskulturmuseet.
Det var en del tekstiler i utstillingen "Korsvägar", og jeg stoppet selvsagt spesielt opp ved dem, så tekstilinteressert som jeg er.

Silkekaftan i ikat-teknikk fra Sentralasia, 1800-tallet


 
Broderier fra grensen mellom Mexico og USA.


Tekstil fra Inkariket som ble erobret av Spania på 1500-tallet.






Og jeg lot meg selvsagt imponere også av benkene for publikum.

Jeg har selv en liten krakk hjemme, som jeg har trukket med lapper av gamle jeans. Men denne benken var jo noe helt annet! For en fantastisk gjennomførelse av ideen.

13. april 2017

🐔 Påskekyllinger 🐔





Et lite påskeinnlegg sammen med noen påskekyllinger jeg har sydd i år.
Jeg har dessverre ikke noe mønster å vise til, siden kyllingene ble til ved at jeg studerte bilder av slike og fant da ut hvordan jeg skulle sy dem.
Utgangspunktet er to firkanter, og ellers har jeg sydd hanekam av noen smårester, det samme har jeg gjort med stjertene. For det har de alle sammen, det kommer bare ikke så godt fram på bildet.
Nebbene har jeg laget av et bånd som jeg har brettet til en spiss.




God påske!






11. april 2017

"Slow Stitch" - en bokanbefaling


Det hender at jeg kommer over tekstil-relaterte bøker, som jeg tenker at også andre kunne hatt glede av å se.
Boken "Slow Stitch. Mindful and contemplative textile art" av Claire Wellesley-Smith er en slik bok. Denne ble jeg tipset om i den ene av art quilt-gruppene jeg er medlem av på Facebook.

Slik er den engelske presentasjonen av boken:
"Sometimes less is more — and quality is more important than quantity. That's true in textile art too, and this much-needed guide brings a meaningful, thoughtful, and sustainable approach to stitchery. See how to slow down and experience more joy in your craft by trying simple techniques based on traditional practice, reusing and reinventing materials, and limiting equipment."
Og det er egentlig ikke mer jeg har å si enn at dette er en vakker bok som skal nytes sakte... Bildene jeg  har tatt får stå for resten av anbefalingen.

Her finner du forfatterens egen blogg.
(Jeg bestilte mitt eksemplar hos Book Depository, der jeg bestiller alle mine engelskspråklige bøker. Aldri noen problemer med dette firmaet.)



 



   



  




1. april 2017

Enda mer 金継ぎ

Og 金継ぎ  er det samme som kintsugi, en gammel japansk metode for reparasjon av ødelagt keramikk og porselen. Det er meningen at skjøten vises og at den slik blir en del av den estetiske opplevelsen.
Jeg har sydd også andre bilder inspirert av kintsugi, dem kan du se og lese om her og her.
Min grenseløse begeistring har ført meg til utallige bilder av kintsugi-reparerte fat, kopper og skåler. For eksempel på Pinterest er det mye å finne for den spesielt interesserte. Jeg har faktisk også en egen mappe for mine kintsugi-funn.

Etter å ha sett på alle disse bildene, fikk jeg lyst til å bruke den runde formen også i kunsten min.
Resultatet ble to runde art quilter som er montert på en firkantet kanvas. Begge bildene er sydd slik alle art quiltene mine er, i tre lag. Etter at jeg var ferdig med å klippe og feste de små bitene på bildet (og her har jeg altså jobbet med en pinsett i mange, mange timer!), frihåndsquiltet jeg over alle bitene. Hele overflaten er fylt med disse mini-bitene, som får den til å se litt mosaikkaktig ut. Først etter at alt dette var gjort, skar jeg ut den endelige runde formen.
Jeg har brukt akrylmaling i gull på begge bilder. "Gullbitene" har jeg klippet ut av lutradur, som også er malt med gull. Jeg har brukt gullmaling både før og etter at jeg plasserte alle de små stoffbitene oppå bakgrunnen.
Etter å ha skåret ut bildet, tok jeg et strøk med gullmaling også over kanten på bildene for å skjule vatten som da kom fram. Til slutt kastet jeg over kantene med en gullfarget Fufu-tråd. Ellers har jeg brukt metallisk gulltråd - og selvsagt også yngdlingstråden Fufu til quiltingen ellers.

På bildet jeg har kalt "Kintsugi-helbredelse I", går gullstripen gjennom hele den runde flaten, slik den også gjør når ødelagte fat repareres med gull.
På "Kintsugi-helbredelse II", har jeg tatt tanken litt videre. For om det er jeg selv som er ødelagt, må helbredelsen også skje innenfra, i små fragmenter, uten at de store, klare sårene nødvendigvis kommer til syne med det samme.
                         
De runde art quiltene er festet på ferdigmontert kanvas som
er malt med akrylmaling. 
Gullmønsteret går fra quilten og over på kanvasen.

Bildenes størrelse er 30x30 cm.

Kintsugi-helbredelse I




***


Kintsugi-helbredelse II