29. juni 2016

Stoff + maling + Zalo = håndfarget quiltestoff


For å få inspirasjon og for å lære nye teknikker, abonnerer jeg på et par amerikanske art quilt-magasiner. Det nyeste nummeret av det ene av dem, Quilting Arts Magazine (june/july 2016), har blant annet fokus på forskjellige stoffarginsteknikker.
Jeg ble spesielt fascinert av teknikken, der det brukes oppvaskmiddel for å lage mønster på stoffet - litt på samme måten som når man lager voksbatikk ... men ikke helt!



Jeg fulgte den amerikanske framgangsmåten ganske nøye, men selvsagt ikke helt til punkt og prikke. Om du vil følge "min" instruks, står den her:

Du trenger:
  • en bit hvit bomullsstoff + en bit av et annet stoff 
  • Zalo (jeg brukte den antibakterielle typen, siden det var det jeg hadde hjemme, men anbefaler vanlig grønn, hvis du vil unngå å jobbe med en ganske så irriterende lukt rundt deg)
  • tekstilmaling (jeg brukte Panduros "Palett")
  • pensler


  1. Legg en hvit, vasket stoffbit opp på en annen, litt større stoffbit (som har som oppgave å suge til seg overflødig maling). Under disse, tar du noen gamle aviser e.l.
  2. Ha en skvett Zalo (eller annet oppvaskmiddel) i et glass. Bruk vanlig malepensel til å male ønsket mønster over hele stoffoverflaten.
  3. La dette tørke godt - i sommersol tok det ikke lang tid. Så maler du over hele overflaten med svart eller en annen mørk tekstilmaling. Jeg blandet alle fargene med litt vann, hvilket jeg tror er ganske nødvendig for å få til et fint sluttresultat.
  4. Når stoffet er helt tørt, fikserer du fargen med strykejern - følg instruksen på malingsflasken. Det går helt fint å stryke over oppvaskmiddelet. Jeg hadde silkepapir både på under- og oversiden av stoffet, for å beskytte styrkebrettet- og jernet.
  5. Skyll så ut all Zaloen godt. Nå har du en fin batikk, og kan gjerne avslutte her, om du ikke ønsker å bruke flere farger.
  6. Bland noen lysere farger, som du bruker over hele overflaten, etter eget ønske. Etter mitt første forsøk, der stoffet var helt tørt da jeg satte i gang med fargene, fant jeg ut at det er lurt at stoffet i denne fasen holdes fuktig. Jeg brukte en dusjflaske når stoffet ble for tørt og også etter at jeg var ferdig. Slik fikk jeg fargene til å flyte bedre over i hverandre.
  7. Når stoffet er tørt, fikserer du fargen en gang til, skylder godt, stryker en gang til...
    ... og  - voilà - du har en håndfarget stoffbit til disposisjon. Eller faktisk to, for stoffet som har ligget nederst, kan absolutt brukes til noe, det også, etter at også det er fiksert. Jeg brukte "dessverre" et mønstret stoff, det er nok lurest å ha noe ensfarget, lyst, også nederst.

Første forsøk, med Zalo

Hele overflaten er malt over med lilla

Zaloen er skylt bort og flere farger er lagt til.
Her ser du tydelig, at stoffet burde ha vært fuktig

Og her er det ferdige stoffet


Forsøk nummer to. De smale lilla strekene du kanskje ser øverst,
er konturene til vesken jeg kommer til å sy av stoffet.

Overflaten er malt med svart og turkis.

...og ferdig resultat, der jeg har brukt burgunderrødt, lilla og lysegrønt som tilleggsfarger


Stoffet som lå nederst begge gangene






25. juni 2016

Eg veit ei hamn


Dette er originalbildet, tatt i Salou i 2010
Det er mange art quiltere som bruker overføring av foto som en av sine "mixed media" teknikker.
Jeg har også gjort det noen ganger, men dette er første gangen jeg har basert hele bildet på ett foto.

Bildet har jeg tatt i Cataluña, i den lille bade-turist-byen Salou. Et morsomt sammentreff er, at da jeg skulle til å skrive dette blogginnlegget, minnet Facebook meg på, at det i dag er 6 år siden jeg og datteren min dro på nettopp denne solferien på Spanias Gullkyst.

Jeg printet bildet på et stoffark, som jeg igjen har festet oppå bakgrunnsstoffet med Steam-A-Seam. Så var det bare å begynne å frihåndsquilte og applikere over bildet. Frihåndsquiltingen dekker hele bildet og også rammen. (Etter at jeg var ferdig, telte jeg over alle snellene med quiltetråd som jeg hadde brukt. Og derfor kan jeg fortelle, at jeg har brukt 14 forskjellige tråder/farger til dette lille bildet!)
Steinene i forgrunnen er klippet ut av ett "steinstoff", som jeg så har frihåndsapplikert på bildet.
Jeg brukte TAP til stjernene ved å fargelegge en liten flate med oljestifter i gult og oransje. Jeg skrapte så av små biter av dette og strøk dem fast på bildet.

Også denne gangen er jeg inspirert av en salme. Det vil si, akkurat denne salmen ble jeg kjent med ved å høre på sangene til gospelkoret Divisi. Den opprinnelige melodien (salme 868 i Norsk salmebok) er laget av Conrad Baden, teksten er ved Bjarne Rabben. Vel og bra det, men jeg har virkelig sansen for Ove I.B. Danielsens toner til samme tekst, sunget altså av Divisi (på platen "Uten grenser"). Divisi har laget også en vakker versjon på engelsk av denne salmen. Den heter "My ship will sail" og finnes på platen "Without borders".


Eg veit ei hamn for meg som heimlaus vankar
og som i livsens storm så lett driv av... 

Eg veit ei hamn der hjarta mitt kan kvile
når det er sårt og veit seg ingen fred...

Eg veit ei hamn, og berre denne eine,
der eg frå strid og naud stig frelst i land...


Hele salmeteksten finner du her ... og selvsagt også i salmeboken.
Og "Eg veit ei hamn" slik jeg liker den, kan du høre på her.

Bildets størrelse er bredde 34 cm og høyde 28 cm.









18. juni 2016

... her i brød og vin til stede




En melodi dukket opp i hodet mitt, en salme som ofte synges i gudstjenesten, før nattverden.
Og det gikk som det så ofte går, en art quilt-idé begynte å ta form ... og snart var jeg i gang med enda et nytt bilde.

Denne art quilten er 27cm bred og 38 1/2cm høy.
Det lilla-oransje bakgrunnsstoffet har jeg håndfarget selv.
Det er frihåndsquiltet over hele overflaten og over applikasjonene.

"...her i brød og vin til stede" kan kjøpes via bloggens til salgs-side og i nettbutikken min.






  
 
Svein Ellingsen har laget den norske teksten til denne salmen (nr.604 i Norsk salmebok). Melodien er over 300 år gammel og av Johann Crüger.
HER kan du høre salmen "Jesus, livets sol og glede".

Jesus, livets sol og glede, 
her i brød og vin til stede, 
av din helhets fylde gi oss! 
Fra vårt eget mørke fri oss! 
Livets sønderbrutte deler 
bringer vi deg når vi kneler. 
La vår altergang få være 
oss til frelse, deg til ære. 

Hellig stund! I denne handling 
mottar vi vårt livs forvandling. 
Det som skjer er skjult i tiden, 
men skal åpenbares siden. 
Til vårt støv, her i det lave, 
kommer du med Livets gave, 
ved ditt bord, som alles tjener 
du deg selv med oss forener.

Med den kjærlighet som bandt oss 
til ditt liv, er du iblant oss. 
Ja, ditt nærvær gjennombever 
dypet i oss, og vi lever: 
Vi skal seire ved å tape, 
vi skal dø, og du skal skape 
i vårt liv ditt eget bilde, 
Jesus, livets grunn og kilde!






16. juni 2016

These are a few of my favorite things

Mens jeg i formiddag satt ved symaskinen og sydde på et nytt bilde, begynte jeg å tenke på alt utstyret jeg etter hvert har skaffet meg for å kunne drive med art quilting.
Her kan du se mine favoritter. Jeg har nok mange flere, men i dag falt valget på disse ti.













9. juni 2016

Iinas symaskinpoesi i Quiltemagasinet - her kan du lese hele artikkelen

Som jeg har fortalt tidligere, fikk jeg anledning til å fortelle om min Symaskinpoesi i Quiltemagasinet nr.2 i år.
Det var både en ære og en utfordring å få en slik forespørsel, men siden jeg er glad i både art quilting og skriving, tok jeg utfordringen på strak arm.
Er du ikke kjent med Quiltemagasinet, kan jeg fortelle at bladet er fullt av flotte mønstre og artikler for quiltere og egentlig alle syinteresserte. Opplaget er på 7000, så det var unektelig stas å få fire sider til disposisjon i bladet.


*********************************************************************************

Iinas symaskinpoesi
Jeg kom over Iina sin blogg, Symaskinpoesi for ikke lenge siden og ble imponert over
hennes uttrykk. Dermed inviterte jeg henne til å skrive litt om seg selv og vise fram sin
symaskinpoesi for Quiltemagasinets lesere og jeg har valgt å la Iina fortelle med sine egne ord.
 
Bente Vold Klausen

Av Iina Alho
Det gjennomgående temaet i mine bilder er håp. Jeg, i likhet med mange andre, har opplevd at livet ikke nødvendigvis ble slik en hadde tenkt seg. Hendelser, både store og små, setter sine spor hos oss alle. Å kunne formidle at lyset alltid vinner over mørket og at håpet finnes uansett hvor vanskelig livet kan utarte seg, er mitt høyeste ønske.

Jeg har drevet mye med søm, applikasjon og etter hvert også med tradisjonell quilting, men ble aldri helt bitt av quiltebasillen. Det var noe med å skjære ut like biter, sy dem sammen med millimeters nøyaktighet, gjenta det samme igjen og igjen, som gjorde at mine quilter aldri nådde nye høyder. Jeg trengte rett og slett friere tøyler og en større mulighet til å utfolde mine kreative evner. I løpet av noen få år, med start vinteren 2013, har jeg utviklet min egen stil innenfor Art Quilt. Det vil si, de første bildene laget jeg uten egentlig å vite hva jeg holdt på med.
I hodet hadde jeg bare noen vage minner om tekstilbilder fra min tid på husflidskolen, og et ønske om å sy, applikere, quilte bilder til et dikt jeg hadde skrevet. Jeg brukte mine kunnskaper i søm generelt og quilting spesielt, og slik ble mine første bilder til. Jeg var i lykkerus over å ha funnet denne måten «å male» med stoff og tråd på. Først senere oppdaget jeg at det jeg holdt på med, kalles Art Quilting.

Fra å ha sydd bilder til mitt eget dikt, utviklet ideene seg raskt videre. Jeg begynte å sy bilder til sangtekster, salmer, dikt, sitater fra litteraturen og Bibelen. Jeg viste fram bildene til mine venner på Facebook, slik jeg pleier å gjøre med alle mine håndarbeider. Art Quiltene mine fikk mange hyggelige tilbakemeldinger. En av dem var: «skal ikke du snart ha utstilling for kunsten din?» Kunsten? Utstilling? Ingen av delene hadde falt meg inn.
Men tankeprosessen var satt i gang. En dag kom jeg på å kalle bildene mine for Symaskinpoesi og startet min egen blogg, «Iinas symaskinpoesi». Som en fortsettelse på dette, fikk jeg avtalt utstillingsplass hos Kreftforeningen på Hamar. Der kan man låne gallerivegger for en måneds tid av gangen. I februar 2015 stilte jeg ut min Symaskinpoesi for aller første gang. Det ble en flott opplevelse med mange besøkende og omtale i avisen.

Hvert bilde er et resultat av en personlig prosess. Tekstene jeg bruker som utgangspunkt, betyr alltid noe spesielt for meg. Jeg har alltid noen vage planer om hvordan jeg vil at bildet skal se ut, men disse planene forandrer seg fortløpende.
Symaskinpoesien blir til mens jeg klipper, skjærer og syr. Jeg tror ikke jeg har opplevd en eneste gang, at bildet har blitt slik jeg først hadde tenkt at det skulle bli. Ett slikt bilde, der planene stadig forandret seg mens jeg sydde, heter «Du lever», inspirert av et dikt med samme navn, skrevet av Hans Børli. Siden diktet nevner både kongler og skog, var det det jeg satte i gang med. Men den planlagte furuen ble til et tre med blader og blomster. Og da min kjære datter sa at konglen jeg hadde lagt mye arbeid i, lignet mest av alt på et beltedyr, forsvant også den detaljen. Og det var nok like greit. For budskapet i diktet er hverken kongler eller furutrær…

Da jeg var ungdom, sa jeg frustrert til min mor: «Uansett hvilken farge jeg har bestemt meg for på forhånd, er det alltid blått garn jeg har i posen, når jeg kommer ut av garnbutikken.» Og slik er det med bildene mine også. Om jeg ikke er veldig bestemt på forhånd og utfordrer meg selv til å bruke andre farger, blir det helst veldig mye blått.

Mine Art Quilter består i stor grad av biter som er så små at de fleste ikke ville kalt dem rester en gang. De minste bitene jeg bruker, kan være bare noen millimeter i bredde/høyde. Å skjære, klippe og feste biter, er tidkrevende og veldig artig på samme tid. Som eksempel kan jeg nevne bildet «Var inte rädd», der jeg brukte et par timer på å klargjøre de minste bitene på et område på rundt 5 x 5 cm – før stryking og quilting.

Alle bildene mine er frihåndsquiltet med maskin, som oftest over hele overflaten. Jeg har sett at denne teknikken, der motivene festes med frihåndsquilting, har mange navn. Det mest treffende jeg har funnet, er «free motion appliqué». Det hender at jeg syr for hånd, men i det store og hele, bruker jeg symaskinen.

Jeg holder meg stort sett til et abstrakt uttrykk, og prøver med nokså lettfattelig symbolikk å få fram budskapet. Jeg må ofte minne meg selv på at det er umulig å få en hel sang eller et helt dikt med i ett bilde. Det gjelder å prøve å få gitt uttrykk for stemningen og noe av essensen – hvilket i seg selv er utfordrende nok. Å skape kunst betyr å være i stadig utvikling. Selv om jeg sier at jeg har funnet mitt eget uttrykk, regner jeg med at det vil forandre seg med tiden.

Å skape min Symaskinpoesi, er av stor betydning for meg. Siden jeg alltid har et personlig forhold til tekstene jeg bruker, dreier dette seg om en arbeidsprosess med mange lag – både ved symaskinen og i tankene mine. Og likevel er det viktig, at også andre ser bildene – og ikke minst, finner noe i dem, som «treffer» dem spesielt. Selv om teksten er viktig for meg, er mitt ønske at det er mulig å glede seg over bildene, også uten kjennskap til de spesifikke ordene.

Det hender selvsagt at jeg syr uten en bestemt tekst i tankene mine, bare fordi jeg har lyst til å gjennomføre en spesiell ide. Symaskinpoesi, det også! Det flotteste jeg opplever, er å høre at kunsten min betyr noe for andre. Det gjør inntrykk å høre, at å besøke bloggen min og å se på bildene mine, har gjort dagen litt lettere for en som sliter. Å bli takket for det vakre jeg skaper, ja, det gjør meg både glad og ydmyk.

Som navnet mitt avslører, er jeg opprinnelig fra Finland. Jeg er født i Helsinki, men flyttet til Bergen sammen med familien, da jeg var femten år gammel. Der gikk jeg det siste året av ungdomsskolen og hele videregående skole. I løpet av mine år i Bergen med skole, jobb og studier, gikk jeg også ett år på det som den gangen ble kalt husflidskole. Senere tok ergoterapistudier, familie og arbeid meg via Oslo til Hedmark, og her har jeg bodd i hele 25 av mine 40 år i Norge.

Og her er art quiltene som jeg viste fram i artikkelen:

Blå salme

Brevet
  
Det er den draumen

Din veg


Du lever

La hjertet falle til ro
  

The never ending happening

Var inte rädd