28. april 2016

Inspirert av Latin-Amerika


Noen ganger dukker musikk opp i hodet mitt uten at jeg aner hvor den kommer fra. Ikke at jeg lager egne sanger, slett ikke. Men gamle melodier, som jeg har hørt, likt og nesten glemt. Slik er det vel for de fleste.

Og slik dukket Misa Criolla opp. De langsomme trommeslagene og "mmmmm" fra begynnelsen av verket, surret og gikk i hodet mitt i et par dager. Til slutt var jeg nødt til å finne ut hva det var for en sang som ikke ville slippe tak. Etter litt søking, fant jeg hele verket på Spotify.
Jeg hørte og ble betatt ... og det tok ikke lenge før jeg visste at jeg måtte sy til musikken.

På nettet fant jeg også hele teksten til verket og ble gledelig overrasket over at det fortsatt finnes en del spanskkunnskaper lagret i hukommelsen, nesten førti år etter min siste spansktime på videregående.
Jeg har sendt mange varme tanker til min spansklærer den siste tiden, som i tillegg til å lære oss det grunnleggende i språket, også presenterte oss for musikk og annen kultur vi knapt hadde hørt om. Slik vekket hun min interesse for blant annet Victor Jara sin poesi og musikk, og også for latinamerikansk folkemusikk.
Sammen med denne læreren, smakte jeg paella for første gang. Hun inviterte like godt hele spanskklassen hjem til seg for et lite kurs i spansk kokekunst.
(Her har jeg lyst til å legge inn en applaus for alle gode og inspirerende lærere!)

Så... tilbake til Misa Criolla.

Misa Criolla
Misa Criolla (kreolsk messe) ble urfremført i 1963. Bak dette sang- og musikkverket, sto den argentinske komponisten Ariel Ramirez (1921-2010). Dette skjedde kort tid etter at paven hadde hevet forbudet mot å bruke andre språk enn latin i messer.
Verket er bygget opp som en messe, med delene Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus og Agnus Dei. Rytmene, tonesettingen og instrumentene er latinamerikanske. Solistene og koret synger på spansk.

Jeg har hørt på mange versjoner av Misa Criolla den siste tiden.
Argentinske Los Fronterizos sin versjon er en av dem jeg liker aller best.



Det virket noe ambisiøst å sy til et slikt storverk, som Missa Criolla er.

Jeg hadde lyst til å ta utgangspunkt i latinamerikansk folkekunst, og merket at jeg egentlig visste veldig lite om den. Jeg satte i gang med research på nettet, og bestilte noen bøker også, for å vite litt om hva jeg hadde begitt meg ut på.

Jeg lærte mye om teknikker jeg aldri hadde hørt om. Og fikk bekreftet det jeg ante: mangfoldet er stort og variasjonene enorme fra region til region. Men en ting har de felles, og det er den fantastiske bruken av sterke farger.
Jeg fant så mye fint på nettet, at jeg til slutt laget en egen mappe på Pinterest, for å samle alt ett sted.
Som et resultat av min "undersøkende journalistisk", oppdaget jeg også mye vakker kors-kunst, og laget like godt en egen mappe for kors.

Jeg bestemte meg for å la fantasien ta meg dit den ville mens Misa Criolla spilte i bakgrunnen.
Tanken var å plukke med meg ideer og symbolikk fra folkekunsten og samtidig tilpasse dette til min egen kunst. Jeg hadde virkelig ikke lyst til å ende opp med et forsøk på å etterligne den originale kunsten, men heller bli inspirert av den og prøve samtidig å fange opp noe av stemningen i Misa Criolla.

Blant applikasjonene, finner du et kors med inspirasjon fra Mexico, Sagrado Corazón de Jesús (Sacred Heart / Jesu hellige hjerte) og en engel med inspirasjon fra Paraguay.
De øvrige motivene har blitt til av ideer fra forskjellige kilder, mens jeg har tittet i bøker og lett på nettet.

"Misa Criolla"  er 42,5 cm bred og 58 cm høy.
Det er frihåndsquiltet over hele overflaten. I tillegg har jeg enkelte steder sydd små glassperler på bildet.

Denne Art Quilten kan kjøpes via bloggens til salgs-side og i nettbutikken min.




 

 

 







21. april 2016

Iinas symaskinpoesi i Quiltemagasinet 2 / 2016





Tidligere i år ble jeg gledelig overrasket, da redaktøren for Quiltemagasinet kontaktet meg. Hun hadde kommet over bloggen min, og spurte om jeg kunne presentere art quiltene mine i en artikkel i bladet.

For en ære, for en anerkjennelse!
Jeg har hele fire sider til disposisjon, der jeg forteller om kunsten min og viser fram noen av bildene mine.

Og nå har altså Quiltemagasinet nr.2, med "Iinas symaskinspoesi", kommet ut og er til salgs!
Om du har lyst til å lese og lurer på hvor du kan få tak i bladet, finner du en oversikt over butikker som selger det her.

Og her kan du lese hele artikkelen.



9. april 2016

Utstilling, Galleri Hamar kulturhus




9.april-21.mai presenterer Galleri Hamar Kulturhus sin første juryerte utstilling.
(Denne utstillingen har i ettertid fått navnet "Innlandsutstillingen").
Jeg er veldig stolt over å ha kommet igjennom nåløyet med en av mine Art Quilter.
Juryen besto av billedkunstner Geir Yttervik, metallkunstner Pål Vigeland og grafiker Jon Olav Helle.

Her kan du lese mer om art quilten "Vi merker ikke - - -"
Her kan du lese om min separatutstilling i februar 2015.

"Vi merker ikke - - - " er til salgs.







4. april 2016

Kors av resirkulert papir


Noen ganger blir jeg overrasket over hva jeg kan finne på å sette i gang med. Dette korset er definitivt et slikt overraske-meg-selv-prosjekt.

Slike papirkors hadde jeg ikke sett før jeg kom over dem i forbindelse med litt "research" til min nyeste art quilt.
Det jeg egentlig lette etter, var bilder av mexicanske kors. Mens jeg lette, fikk jeg øynene opp for hvor mye nydelig kunst det finnes blant alle korsene over hele verden. Til slutt måtte jeg lage en egen Pinterest-mappe til alle de vakre korsbildene jeg kom over - og kommer over i framtiden.

Og blant alle de fine korsene, fant jeg altså kors laget av papir fra ukeblader, kataloger, aviser.
Etter å ha sett mange nok av slike bilder, skjønte jeg jo, at tiden var inne for et lite papirkors-forsøk.
Jeg leste noen instrukser, men fant ut at det beste var bare å sette i gang og finne ut av ting underveis. Her er en bra beskrivelse av fremgangsmåten.

Jeg hadde lyst til å lakke korset, og det hadde sikkert gått an å bruke en hvilken som helst lakk til det. Jeg hadde ikke lakk, men en gammel flaske med decoupagelim stående her. Dermed brukte jeg mange lag med den til å gi korset mitt en siste finish.

Dette var morsom pusling, men det tok sin tid - og det gikk en del papir til dette, så det holder ikke med et og annet reklameblad.





Og et lite ps, på selveste 1.mai...

Siden dette innlegget ble skrevet, har jeg laget to nye kors, som skal gis bort i gave. Begge to er laget av Gudrun Sjödens nyeste katalog. Katalogen hadde fine farger og helsides bilder. Papiret var litt vanskelig å jobbe med (hardt og porøst), med det gjorde ikke noe, siden sluttresultatet ble så fint.

 




1. april 2016

Fra en krigsseilers minnebok - et minneteppe

Nå kan jeg omsider vise fram den største art quilten jeg har sydd.
Den var ferdig en gang før jul, men siden jeg skulle delta i Norsk Quilteforbunds (NQF) konkurranse med den, har den vært en hemmelighet fram til nå.
Art quilten min fikk ingen premie, men jeg er selv fortsatt veldig fornøyd med det jeg har laget. Og i går kom altså teppet hjem igjen, etter å ha vært utstilt på NQFs årsmøte i Trondheim i mars.

Litt om bakgrunnen

Min svigerfar Johan, var født i 1911, og allerede en voksen mann da krigen brøt ut. Han reiste til sjøs i 1939 og 9.april 1940 befant han seg ved Afrikakysten, på vei til Freetown i Sierra Leone.
Og dermed ble han en av tilsammen rundt 35 000 norske sjømenn, som seilte ute på handelsskip under andre verdenskrigen.

Johan var ute på havet gjennom samtlige krigsår.
Han snakket lite om sine grusomme opplevelser.  Men mange års seiling i konvoier, der de befant seg i konstant livsfare, satte sine spor i ham, som i så mange andre. De nattlige marerittene tok aldri slutt.
Dette var noe han selv fortalte i et hefte som det lokale historielaget ga ut 50 år etter krigens slutt:
"De verste opplevelsene for meg var å se menneskene som skrek om hjelp og ikke kunne gjøre noe." 

Det er mye bitterhet forbundet med krigsseilernes historie.  Mange ble svært dårlig behandlet etter krigen. Skandalen rundt Nortrashipfondet er sin egen, triste historie.
Omtrent 4500 norske sjømenn mistet livet under krigsårene.
Det tok mange år før man virkelig fikk øynene opp for hvilken innsats disse sjømennene hadde gjort under krigen - og hvilken ydmykende behandling de fikk etter krigen.
Også Johan ble etter hvert hedret med flere medaljer, som han tok i mot med blandede følelser.
Det tok hele 68 år, før krigsseilerne fikk en offisiell unnskyldning fra den norske stat for den behandlingen de ble utsatt for.
For Johan sin del kom denne unnskyldningen for sent, nesten 20 år etter hans død.




Om minneteppet

Konkurransen jeg deltok i, hadde "Minnebok" som tema.
Jeg kom på at jeg har både fotoalbum med bilder fra Johans tid som sjømann, og et album fullt av postkort, som han kjøpte i USA under krigen.
Og dermed begynte ideen om et minneteppe å vokse fram.

I albumene finnes det  ikke spor av krigen.
Tvert imot, det ser ut som om livet til sjøs var en lang solskinnshistorie. Og jeg tror at det var nettopp slik svigerfaren min klarte å leve med alle de vonde minnene: han snakket sjelden om dem til oss, men ganske ofte om alt det spennende han opplevde, både til sjøs, men mest av alt i Stor-Britannia, USA, Afrika.
Blant de hyggelige historiene, er denne episoden (sitatet er igjen fra historielagets hefte):
"Vi lå i tørrdokk ved en liten by i nærheten av Newcastle og reparerte. Da kom en dag en hurtiggående båt med engelske marinesoldater. Men ikke bare det! Ombord var kronprins Olav og hans adjutanter! De kom ombord, vi samla oss midtskips. Kronprinsen hilste på hver enkelt av oss. Etterpå samtalte han med kapteinen og med mannskapet. Kokken spurte om han ville ha en tallerken ertesuppe. Det var hans måte å vise hvor glad vi var for besøket! Det gjorde godt med en slik opplevelse i det barske livet vi hadde."

Jeg håper at art quilten min viser både Johan og alle andre norske sjømenn som risikerte sitt liv under krigen, den respekten og æren de fortjener.
Historien til krigsseilerne er preget av umenneskelige prøvelser.
Heldigvis opplevde de også gode dager.



Litt sytekniske ting om bildet

Havet er laget ved hjelp av "fusing" med Steam-A-Seam, med frihåndsquilting over hele overflaten (freemotion appliqué).
Bildene er overført på hvitt stoff med Transfer Artist Paper (TAP), som jeg så har applikert på bildet.
Fuglene er overført direkte på bakgrunnsstoffet.

På kantene, rundt postkortene og fotoene, er det sydd hundrevis av små glassperler i svart og mørkeblått.

Art quiltens størrelse er bredde 96 cm, høyde 68 cm.
Dette er altså det største bildet jeg har laget. Og jeg tviler på om jeg kommer til å lage noe så stort igjen, så lenge jeg operer med min helt vanlige symaskin. Tungt og tungvint arbeid!