12. juni 2015

"Som et varsomt hvisk"... et dikt og en Art Quilt


Jeg er så privilegert at jeg har fått oppleve det fantastiske i å se fire friske barn vokse opp.
Og jeg har også opplevd det tristeste et svangerskap kan ende med; å miste mitt barn.
Det skjedde for mange år siden, og tapet er slett ikke framme i tankene mine hver dag, men det som skjedde da, er selvsagt fortsatt en del av mitt liv og min historie.

Å miste et barn før livet egentlig har begynt, er et stort tap.
Å gå inn på sykehuset gravid, for så å komme hjem igjen uten en baby, det er en vond og surrealistisk opplevelse. Et følelseskaos som nok ikke er mulig å fatte for andre enn dem som har opplevd det selv.
Og jeg tror at selve sorgen etter et lite menneske som ingen rakk å bli kjent med, kan være vanskelig for andre å forstå.

At tiden leger alle sår, er nok ikke helt sant. Jeg er ikke noe glad i tomme fraser som "å bli ferdig med sorgen" eller "å legge tapet bak seg". Hvordan skulle en kunne glemme et kjært menneske en har mistet? Hvordan skulle det være mulig at sorgen ble helt borte?
~ Joan Miró: Composición  (mujer, tallo, corazón) ~
[Bildet tok jeg på Museu Fundación Juan March, Palma de Mallorca]
Sorgen er nok alltid med oss, men med tiden, om den så er kort eller lang, vil den ta en annen form. Den blir lettere å bære og setter derfor mindre preg på dagene.

Noen ganger dukker en gammel sorg opp med fornyet kraft. Det går an å skyve følelsene bort. Eller det går an å ta tak i det vanskelige, selv om det kan være smertefullt.
Jeg har stor tro på det siste. Jeg snakker ikke om å "dyrke sorgen" (hva det nå enn måtte bety), men om å finne veier som er riktige for meg, og som gjør det mulig å falle til ro med et tap, en sorg, et savn.
Arild Nyquist har et fint dikt der han skriver at "gammel sorg ruster ikke" - dette synes jeg er veldig treffende ord. Diktet finner du her. Trykk OK, og boken åpner seg på akkurat riktig side!

Barnet jeg mistet, har vært mye i tankene mine den siste tiden, og akkurat det har ført til at jeg har både skrevet et dikt og sydd et lite Art Quilt-bilde. Og mens jeg har skrevet og sydd, har jeg funnet ut av noen vanskelige minner og ubesvarte spørsmål, som har vært med meg i over tjue år.

Under diktet mitt finner du bilder av Art Quilten.
Og helt nederst har jeg skrevet detaljert om hvordan quilten er satt sammen.



            Som et varsomt hvisk
          av Iina Alho

          Som et varsomt hvisk

          fra evigheten, 
          som et stille vindpust
          etter engelens 
          usynlige vingeslag,

          som et håp

          som måtte briste,

          slik kom du,

          og slik måtte jeg la deg gå

          ... men du var elsket






Som et varsomt hvisk...







Dette Art Quilt-bildet er firkantet, 33x33 cm.
Jeg har brukt et grovt linstoff som bunn.
Bildene av engelen tok jeg på en kirkegård. Det er den samme, lille statuen på alle bildene, fra litt forskjellige vinkler bare.

Englebildene er overført på quilten ved hjelp av TAP (etter litt bearbeiding). Noen av "bølgene" er også trykket på stoffet på samme måte, de andre er applikert.
Jeg har brukt June Tailors "stoffark" til å lage englebildet med diktet på. Rammen rundt dette bildet er laget ved hjelp av TAP, som jeg så har frihåndsquiltet over.

Jeg er for tiden litt ivrig på å prøve ut alt mulig som har med mixed media å gjøre - akkurat nå først og fremst med TAP.
I min søken etter nye idéer, kom jeg over reverse bobbin work (det finnes sikkert et norsk navn for dette). Dette går ut på å sy fra vrangen med vanlig tråd. Rundt spolen for undertråden vikles det tykkere tråd, bånd eller noe annet egnet som er for tykt for symaskinnålen. Mens en så syr på vrangen, lager undertråden et mønster på retten. Her kan en bruke rettsøm, sikksakk, pyntesting, frihåndsquilting.
På dette bildet har jeg brukt lintråd på spolen. Det kommer ikke så godt fram her, siden tråden og bunnen har samme farge. Men effekten er veldig fin med noen enkle pyntesting som gjør at lintråden blir godt synlig.

Hele bunnen er frihåndsquiltet / sydd over med maskinens pyntesting.
Ellers har jeg brukt både perlemorsknapper og en stor, hvit hjerteknapp for å gi bildet den siste finishen.



Ps.
For noen år siden (2008) kom det ut en fin bok, som baserer seg på personlige fortellinger om det å miste et barn i svangerskapet: "Barnet som ikke ble"


"Barnet som ikke ble - en bok om spontanabort, senabort og dødfødsel" av Jane Flohr


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar