27. desember 2015

Quiltet og applikert pekebok



For lenge siden - lenge før jeg visste om at jeg skulle få mitt første barnebarn - så jeg på nettet flere eksempler på selvsydde pekebøker. Og jeg visste allerede da, at dette var noe jeg kom til å realisere straks jeg hadde noen å gi en slik bok til.
Og det har jeg nå, en liten gutt på vel to måneder!

Jeg begynte å sy uten andre planer enn at jeg skulle quilte og applikere.
Siden jeg har en god del mønsterstoffer i stoffsamlingen min, ble akkurat de et godt utgangspunkt for noen av applikasjonene.
Og en ide visste at jeg måtte prøve meg på: å lage et par sider med "raslende" lyd.
På en amerikansk nettside så jeg at det lureste er å bruke den typen plast, som er inni esker med frokostblanding. Og ganske riktig, plasten som brukes til disse posene, er passe tykk og lager en knitrende og raslende lyd, når sidene havner mellom ivrige fingre.

Her kan du se hvordan jeg har festet plasten bak et applikert bilde, oppå vatten, slik at plasten til slutt havner inni siden.
Hver side består altså av tre lag, med vatt i midten.




Dette har vært definitivt noe av det morsomste jeg noen gang har sydd. Det gikk selvsagt en del timer til dette - men det gjorde ikke noe, så lenge det jeg har holdt på med har var så gøy!
Siden jeg har sydd i "alle mine dager", har jeg en del rester fra den tiden jeg sydde klær til barna mine. Og inni boken er det derfor flere sider med fløyelsstoff, som jeg i sin tid brukte til å sy bukser av til ham, som nå er blitt pappa :)
Også det rosa stoffet på bokpermene er restestoff... fra i våres, da jeg sydde gardiner til tantes russebil.

















Hva sier kuen på finsk, norsk, svensk?
Her finner du svaret!
AMMUU! MØ! MU!

Mitt selvkomponerte Art Quilt-hjerte måtte inn i boken også, så klart



Jeg kunne godt ha laget mange flere sider, men siden boken skulle syes sammen i midten, måtte jeg bare stoppe en gang, før det ble helt umulig å få til det...
Men hodet er fullt av flere morsomme ideer :) Jeg regner med at jeg får flere barnebarn, så dette blir en fin gave å sy etter hvert til hvert av dem!





25. desember 2015

Omvendt julekalender


God jul!
Nå er pakkene atter en gang åpnet, og jeg kan fritt fortelle om de gavene jeg har laget selv.

For mange, mange år siden fortalte en kollega av meg, at de i familien hadde en "omvendt julekalender". Istedenfor en pakkekalender, der barna får en liten gave hver dag, var barna hennes opptatte av å feste en ny figur på denne omvendte kalenderen fram mot jul.
Dette syntes jeg var en strålende ide. Men den gangen hadde jeg "bare" to barn, og syntes at pakkekalendere var en overkommelig sak.
Etter hvert økte barneantallet hos oss til fire. Og jeg må si at jeg angret mange ganger på at jeg ikke hadde overtatt kollegaens kalender-opplegg, men laget isteden pakkekalender til hver av ungene. Det ble mange pakker, ja. Og selv om kalendergavene hos oss var av det beskjedne slaget, så var det en viss mengde stress forbundet med å skaffe nok å putte inn i pakken... og å pakke inn og feste 4 x 24 pakker...

Så er jeg så heldig nå, at jeg fikk mitt første barnebarn for et par måneder siden. For å gi den lille familien (dvs. foreldrene) i alle fall muligheten til ikke å begynne med pakkekalender-styret, laget jeg en "omvendt kalender" til dem.

Ideen til kalender er fra mitt eget hodet. Og som ellers, er det slik denne gangen også, at quilten ble til mens jeg sydde og fant på nye gode ideer.

Kalenderen består av 20 ruter der det skal festes ett hjerte i hver rute.
På himmelen har jeg applikert en engel. Figuren - som jeg har stæsjet opp litt -  er fra et julepanelstoff.
Og på himmelen er det fire trykknapper, der stjerner skal festes,

Hjertene er vatterte og jeg har sydd tråklesting rundt dem med hekletråd. Hempene på hjertene er heklet.
Også stjernene er vatterte, og jeg har håndsydd knapphullssting rundt kantene.
Selve julestjernen har fått litt ekstra pynt på deg - og der kommer den eneste "regelen" inn: denne stjerne skal ikke opp før på julaften.

Jeg sydde en liten pose for alle hjertene og stjernene.
Det er frihåndsquilting over hele overflaten.

Kalenderens størrelse er 35x60cm.





 










19. desember 2015

Julekort med vintage juletrær



Et lite førjulspjatt fra meg :)

I år realiserte jeg en plan jeg har gått med i flere år, helt siden jeg på nettet et sted så hvordan "vintage christmas trees" kan brettes av papir.
Jeg kom på denne ideen allerede i november. Dermed begynte jeg klippingen og brettingen tidlig. Heldigvis... for da jeg skulle skrive julekort, fant jeg ut at jeg den gangen ikke gjorde kortene ferdig.

For noen år siden hadde det lokale biblioteket loppemarked, og der kjøpte jeg noen notehefter til nettopp slik bruk. (Skulle ønske jeg hadde kjøpt flere...).
En del av dem ble brukt til invitasjoner til familiens siste konfirmasjon.
Og resten gikk med nå.

HER kan du finne instruks til bretting. Dette er ikke siden jeg brukte (den finner jeg selvsagt ikke nå), men prinsippet er det samme.
Jeg har for lengst oppdaget at origami ikke er noe for meg. Og jeg må bare si at med disse trærne overgikk jeg meg selv innenfor papirbretting. Sitter mye heller og klipper og fester stoffbiter på bildene mine...
Men fine ble de...!





... og så var det juleprosjektet som jeg ikke ble ferdig med.
Kom så langt som til å male disse isoporkjeglene, men stoffbitene som skulle forvandle dem til quiltejuletrær mangler fortsatt.
Neste år... kanskje....





11. desember 2015

"Var inte rädd"




"Var inte rädd" er en svensk salme, som jeg har fått et nært forhold til. Siden både teksten og melodien gjør et sterkt inntrykk på meg, har jeg lenge hatt lyst til å sy en art quilt til salmen.
Ideen måtte modnes en stund. Det er alltid en utfordring å prøve å få fram noe av stemningen i ord med så dypt innhold.

Salmen (salme 256 i "Den svenska psalmboken") er skrevet av Ylva Eggehorn, mens det er Lars Moberg som har laget melodien.
Denne salmen har en helt spesiell historie, som du kan lese om her.


Var inte rädd, det finns ett hemligt tecken,
ett namn som skyddar dig nu när du går.
Din ensamhet har stränder in mot ljuset.
Var inte rädd, i sanden finns det spår.

Han älskar dig, han väntar dig i kväll,
en kväll när du förstår hans hemlöshet
och hur han längtar efter dina steg.
Från evighet har han stämt möte här.

Var inte rädd. Det finns en mörklagd hamn.
Du ser den inte nu, men färdas dit.
En dag skall du bekänna högt hans namn,
hans kärleks frid som ingenting begär.

Du är på väg. En dag blir natten vit.
En dag och stjärnor växer ur hans famn.
Var inte rädd, det finns en mörklagd hamn.
Du ser den inte nu, men färdas dit.


Og her er altså min art quilt-fortolkning av "Var inte rädd".
Den mørke bakgrunnen består av avlange biter som er sydd sammen gjennom vatt og bakstykke.
Stoffbitene (som er til dels veldig små) er festet til stoffet (slik jeg alltid gjør) med "fusible web" ... hva det nå enn heter på norsk. Hele bildet er så frihåndsquiltet, stort sett med Fufu-tråd, trådtypen jeg bruker mest av i quiltingen min.

Bildets størrelse er høyde 44cm x bredde 51cm










9. desember 2015

Inspirert

Det er ikke til å stikke under stol at Facebook-opplevelsen som jeg skrev om i forrige innlegg, med så mange "likes" (pr. i dag har antallet steget til 771!), virket som en stor vitamininnsprøytning på meg.


Med andre ord har jeg oppholdt meg på syrommet i flere dager nå, bare avbrutt av en liten helgetur i forbindelse med barnebarnets dåp.

Når jeg først havner i prosessen med å skape en ny art quilt, er det stort sett bare det jeg holder på med. Og slik er det også nå.
Jeg har planlagt, skåret, klippet, festet bittesmå biter på bildet, og frihåndsquiltet i "noen" timer... og sånn har tiden gått.

Noen ganger blir jeg rett og slett veldig fornøyd med det jeg lager, mens jeg lager det.
Denne gangen har jeg nok gispet noen ganger av ren begeistring! Både på grunn av fargevalget, som er veldig "meg". Og på grunn av at jeg virkelig har fått til "speile seg i vannet-effekten".
Frihåndsquilting er gøy!



Men siden jeg stort sett har oppholdt meg tett inn til symaskinen den siste tiden, begynte det å se dårlig ut for julebaksten.
I går bestemte jeg meg for å gjøre litt annet også og laget pepperkakedeigen - og i dag har jeg bakt.
Og etterpå... da bar det av sted til syrommet igjen :)






2. desember 2015

Fortumlet og begeistret


Her er det stille for tiden.
En kunne jo fort trekke den slutningen, at jeg ikke driver med symaskinpoesi eller annen utagerende håndarbeidsvirksomhet.
Men det er feil!
Etter forrige innlegg, har jeg gjort masse, masse. En hel del julegaver, men dem kan jeg ikke snakke om her enda. Og en stor Art Quilt, som skal i en konkurranse, så den kan jeg heller ikke skrive om ... enda.

Ukens morsomste hendelse må være denne:
For en god stund siden ble jeg medlem av en Facebook-gruppe med det treffende navnet Art Quilts.
Gruppen er full av kjempedyktige folk, det har jeg skjønt for lengst.
Og derfor har jeg vært veldig i tvil om jeg i det hele tatt skulle tørre å legge ut bilde av noe jeg har sydd.
For et par dager siden var jeg så pass vågal, at jeg fant ut at det fikk bære eller briste. Jeg kunne jo alltids fjerne bildet, om min debut i gruppen skulle bli av det pinlige slaget.

Men alle tilbaketrekkingsplanene kunne skrinlegges like fort som bildet var på plass i gruppen.
Jeg er fortsatt noe fortumlet og ganske så overrasket over responsen.
Men først og fremst er jeg hoppende glad!
Jeg håpet på at noen skulle like bildet mitt. Og kanskje ville noen også skrive et par hyggelige ord til meg?
I to-tre dager kunne jeg formelig se hvordan "liksene" strømmet inn. Og kommentarene.
I dette øyeblikket har mitt lille bilde fått tommelen opp 758 ganger, og 105 har skrevet noen hyggelig ord til meg. Og innlegget mitt er delt 158 ganger.
Bildet er noe av det fineste jeg har laget, synes jeg... det var jo derfor "Blå salme" fikk æren av å være det første arbeidet jeg viste til andre art quiltere. Men at det gjør så stort inntrykk på så mange, det er en forunderlig, men gledelig overraskelse. Når det tas fram ord som "van Gogh", ja, da er det bare å hvine av fryd.

For en inspirasjons-boost dette har vært! Det tok ikke lange tiden før hodet mitt begynte å jobbe med planer til et nytt bilde. Jeg er i full sving nå - heldigvis er julegavene ferdige, alle sammen :)

Her kan du lese om "Blå salme", som bildet heter.


2. november 2015

Bestemoderlige håndarbeidsaktiviteter II


Som kunngjort tidligere, så har jeg blitt bestemor til en liten gutt.
Og nå har jeg endelig også fått sett den nydelige lille pjokken på tre uker. Dermed har jeg fått overlevert enda flere bestemor-gaver til ham, og kan nå vise dem fram her.

Babysokkene har en helt egen historie.
Jeg fant oppskriften i et gammelt, finsk ukeblad for lenge siden og strikket flere par av dem.
Så fantes det en gang i tiden et superfint nettsted for alle håndarbeidsinteresserte, nemlig Trådsnella, drevet av ukebladet Familien. Der var det mye liv og røre, og der var det mange av oss som viste fram det vi hadde laget.
Etter at jeg hadde lagt ut noen bilder av babysokkene mine, var det noen som spurte om jeg ikke kunne oversette oppskriften til norsk.
Og det gjorde jeg. Siden jeg gjorde noen viktige forenklinger og forandringer til den allerede så enkle oppskriften, begynte jeg å kalle tøflene for "iinas babysokker".
Jeg la ut oppskriften på nettet, vel vitende om at den kunne bli spredt i alle retninger på kort tid.

Da jeg nå strikket enda et par, søkte jeg litt på nettet. Og jeg fant ut at jeg hadde rett, oppskriften har så absolutt levd sitt eget liv. Og som sagt, det er både forventet og helt greit. Det interessante er likevel at så mange bloggere ikke forteller hvor de har oppskriften fra. Hvorfor ikke?
Men så fant jeg ett hederlig unntak og den bloggen finner du her. Så morsomt å se at jeg får kreditt for oppskriften, og at sokkene har fått et nytt navn, "iina-sokker".

Og her er altså mine nyeste "iinas babysokker", strikket av Viking Baby Ull.

Nederst finner du den originale oppskriften min, om du har lyst til å strikke et par eller to :)
(Om du skulle ønske å blogge om babysokkene, setter jeg stor pris på at du lager en link til bloggen min!)



Gave nr.2 til det nyfødte barnebarnet mitt, var denne lille sovedukken.
Oppskriften til "Dormilón" snublet jeg over ved en stor tilfeldighet for litt siden.
Syntes den var så søt og nå fikk jeg anledning til å sette i gang - med en oppskrift på spansk. Men det var ikke noe problem. Litt spansk kan jeg fra videregående, og resten sjekket jeg på nettet. I tillegg følger det med en veldig detaljert film om hele prosessen på bloggen.
Så det var faktisk veldig gøy å "hekle på spansk"!
Dukkens lengde fra topp til tå er 28 cm.

Og her finner du oppskriften!






iinas babysokker
Str. nyfødt -->

ca. 25g Babyull
Pinner 2,5
Sokkene strikkes på to strømpepinner fram og tilbake.

* Legg opp 36 m.

* Strikk 24 omganger r (=12 riller).

* Strikk så 3 cm med glattstrikk (=14 omg.)

* For å strikke toppen av sokken gjør du slik:
Strikk r til det er 12 m igjen på pinnen. Snu arbeidet, strikk 12 m r  tilbake, snu. (De ytterste 12 masker på begge sider blir altså   liggende ”på vent”). Strikk fram og tilbake i 24 omganger (=12 riller).

* Den ytterste masken felles av i begynnelsen og slutten på siste pinnen (=10 masker på pinnen).

* Plukk opp 13 masker på hver side langs lappen. Da har du alle 60 m på en pinne.

* Strikk 10 omganger r (=5 riller).

* Så strikkes undersiden av sokken med de 12 midterste m, det blir 24 m på pinnen på hver side av disse maskene. Gjør slik:

* Første omg.: strikk 35 m r og så 2 m r sammen.

* Snu arbeidet. Strikk 11 m, 2 vridd sammen, snu.

* Fell på denne måten til det er 6 m igjen på sidene. Midtstykket har hele tiden 12m. Til fellingen tar du altså alltid den siste masken på midtstykket og strikker den sammen med den første masken på sidestykket.

* Når fellingen er ferdig, feller du resten av maskene av.

* Sy sammen, slik at du først syr sammen hælen og så sømmen bak.



16. oktober 2015

Bestemoderlige håndarbeidsaktiviteter


For litt over 28 år siden ble jeg mamma for første gang.
For litt mindre enn en uke siden ble jeg bestemor for første gang - til en liten gutt!
De siste måneders håndarbeidsaktiviteter har naturlig nok båret noe preg av ventetiden.




Det første jeg laget, var noe jeg aldri hadde hørt om før.
Babynest heter denne geniale saken, som jeg ikke kan skjønne at ingen hadde kommet på da mine barn ble født, den yngste i 1996.
Jeg kan ikke huske å ha sett noe lignende, men må jo straks innrømme at det sannsynligvis kommer av at  jeg de siste årene ikke akkurat har holdt meg så veldig à jour i babyutstyrsverdenen.
Men nå har jeg skjønt at slike babyreder er et must. Og det kan jeg godt skjønne!

Etter noen dagers bruk, er de nye foreldrene veldig begeistret. Babyen kan ligge i redet sitt på sofaen, i sengen sin, i foreldrenes seng...
Mønsteret fant jeg på denne bloggen. Noe plundrete å sy, det skal jeg innrømme med en gang. Og det er vel slik at det i dag ikke alltid svarer seg økonomisk å sy slikt selv, men gleden ved å sy til mitt barnebarn og tanken på at han nå ligger trygt og godt i noe jeg har laget, kan uansett ikke måles i penger.




Det er ikke mye jeg får strikket mer pga. vonde muskler og ledd. Jeg har mine mistanker om at problemene skyldes mange års strikking (+en porsjon arvelig belastning). Dessverre.
Men en kommende bestemor må jo strikke litt!
Siden vrangmasker er det verste fingrene mine vet (utrolig hvor stor betydning så små bevegelser har), så måtte jeg finne noe enkelt, med bare rette masker.
Valget falt på denne søte, gammeldagse omslagsjakken.









Jeg var i min lokale garnbutikk og fant et fantastisk garn til en babyjakke: Babysilk fra Du store alpakka, bestående av 80% baby alpakka og 20% silke.
Som vordende bestemor la jeg ikke mye merke til slike små bagateller som garnpris... hvilket var nesten kr. 90,- for 50 g x 3. Det er ikke ofte jeg har kjøpt et så luksuriøst garn som dette, men hva gjør man ikke i sin bestemorrus :)
Så får jeg håpe at de nybakte foreldrene ikke har noe imot litt håndvask. Det tror jeg vel at de har, men forhåpentligvis er det greit med dette ene lille plagget, den korte tiden det passer på nurket.












4. oktober 2015

"Brevet"



Jan-Magnus Bruheim har skrevet mange vakre dikt.
Ett blant mange av hans dikt jeg har blitt glad i, er "Brevet"
Når du leser hele diktet, får du forklaringen på hvorfor det er nettopp ordet Kjære som står skrevet øverst på bildet mitt. Eller kanskje skal dette bildet rett og slett kalles et kjærlighetsbrev?

BREVET
av Jan-Magnus Bruheim

Eg sit i kveld og skriv til deg
og kjenner orda spire.
Men enno står det berre eitt
og lyser på papiret.

Eit «kjære» berre, står det her.
Eg må vel finne fleire?
Men vide flakkar tankane,
som fuglar kringom reiret.

Det er så mangt eg skulle sagt – 
Fortenkt eg sit ved bordet
og tenkjer: kanskje er det nok
med dette eine ordet.

Eg ynskjer deg – kvarhelst du bur
langt burte eller nære,
at du kan kjenne varmen frå
det vesle ordet: Kjære.


Sigrid Moldestad ga i fjor ut en plate med Bruheims tekster.
Her kan du lytte til hennes versjon av "Brevet". Vakrere kan det vel ikke gjøres...


Det er ikke ofte (om noen gang) jeg har brukt så mye rødt, som i dette bildet...
Bildets størrelse er høyde 45,5 cm x bredde 33 cm
Det er frihåndsquiltet over alle applikasjonene.
Jeg har festet en del små røde glassperler på bildet.
Ordet Kjære og noen andre biter er framhevet med håndsøm.

Tidligere har jeg laget dette bildet til Jan-Magnus Bruheims dikt "Frå djupnene".


"Brevet"