22. september 2016

Håpet er lysegrønt




"Håpet er lysegrønt"... for litt siden dukket disse ordene opp i hodet mitt. Og med ordene dukket det også opp minner fra 40 år tilbake i tid.
I 1976 flyttet jeg fra Helsinki til Bergen. Da var jeg 15 år og begynte i 9.klasse uten å kunne mer enn et og annet ord på norsk. Svensk hadde jeg lært på den finske skolen, men det var ikke mye til hjelp. Engelsk kunne jeg, så klart, men det ble sjelden brukt av lærerne  - eller medelevene. Her skulle jeg lære norsk raskest mulig - på den tøffeste (men kanskje også den mest effektive?) måten: lytt og lær. Og det gjorde jeg saktens. Men det er nok ikke en gang nødvendig å si, at for en tenåring var dette tøffere saker enn hva en har godt av.
I tillegg kom den doble "kulturkollisjonen". Ikke bare skulle jeg gå på en norsk skole, men i tillegg havnet jeg på en liten, katolsk en. Ikke noe galt i det, men en del annerledes enn andre skoler.
En skulle tro at små forhold og en liten klasse var midt i blinken for en fremmedspråklig elev, men det kan jeg ikke si om klassen jeg havnet i. De hadde nok med seg selv, og var slett ikke interesserte i å bli kjent med en ny elev fra Finland. Heldigvis varte denne ensomme tilværelsen bare i ett år, året etter begynte jeg på videregående og fant gode venner der.

Tilbake til "Håpet er lysegrønt". I 1879 gjorde Alexander Kielland sitt store gjennombrudd med "Novelletter". Og den første av historiene i denne boken er nettopp "Håpet er lysegrønt", som rundt hundre år etterpå havnet i leseboken som ble brukt på skolen min.

I 1999 var det 150 år siden Kielland ble født,
og en jubileumsutstilling i Stavanger Og dit
ville jeg! Dermed tok familien en liten ferietur
dit, og jeg fikk "sett" min store forfatterfavoritt.
Så satt jeg der da, i norsk timen, uten noen spesielle tilrettelegginger. Litt ekstraundervisning i norsk, men ellers ingen særbehandling av en fremmedspråklig, nei! Her skulle jeg prestere i alle fag på lik linje med de andre i klassen.
Og om ikke "Håpet er lysegrønt" var det første jeg leste på norsk, så var det i alle fall blant de aller første norske tekstene jeg måtte finne ut av. Det var ikke mye jeg forsto. På den tiden fantes det ingen norsk-finsk ordbok. Så metoden dette året, og mesteparten av tiden på videregående, var å bruke norsk-engelsk ordbok - og så engelsk-finsk, om nødvendig.

"Du støver!" ropte fetter Hans.
Eeeee... javel?
"Men hvor langt borte han enn lot sine tanker begynne, kom de dog ad de underligste gjenveier tilbake til det forbudne punkt og begynte atter å flagre som fluer om lyset." 
Ok...?

Og slik fortsatte det, den ene setningen verre enn den forrige.
Uheldigvis kom jeg opp i muntlig norsk den våren, etter rundt ni måneder i landet. Jeg hadde nok lært meg en del norsk da, men ikke nok til å håndtere en så pass vanskelig tekst. Jeg kan ikke tro annet enn at sensoren var snill, som ga meg M etter å ha hørt meg i ... selvsagt ... Alexander Kiellands "Håpet er lysegrønt".
Det pussige er, at selv om mitt første møte med Kielland ble noe komplisert, ble jeg etter hvert så glad i hans litteratur, at jeg de neste årene leste alt han hadde skrevet, og skrev til og med min særoppgave på videregående om hans bøker "Gift", "Fortuna" og "Sankt Hans fest".

Da jeg nå kom på "Håpet er lysegrønt", måtte jeg selvsagt lese denne historien igjen. Om du har lyst til å gjøre det samme, finner du den her.
Kielland er genial, elegant og morsom på samme tid, så dette ble et veldig hyggelig gjensyn. Og man lærer alltid noe nytt. Denne gangen ble jeg oppmerksom på at tittelen har med sangen  "Livets farver" å gjøre, et så kalt skillingstrykk, med tekst av Johanne Irgens. Sangens første vers går slik:
"Livet er alltid skjønt, håpet er lysegrønt,
 mismot er stedse grå, gleden er himmelblå."
Så.... etter å ha lest en liten stund, visste jeg at jeg bare måtte sette i gang med en ny art quilt. Denne gangen i gråttlilla  og grønt, grønt, grønt!

Bildets størrelse er bredde 55 1/2 cm, høyde 54 cm.
Bakgrunnen er laget av avlange lapper. Det er frihåndsquilting over hele bakgrunnen.
Håpstreet, eller hva jeg skal kalle det, er laget i flere faser. Selve treet, hjertene og bladene er frihåndsapplikerte. I tillegg har jeg laget blomster av stoff. Jeg har også festet en del grønne glassperler på bildet... og grønne blomsterknapper ... å ja, og litt lysegrønn kroklisse har jeg visst også brukt!

"Håpet er lysegrønt" er til salgs.



Håpet er lysegrønt

 



 






19. september 2016

Norges beste dikt - som en art quilt



I går kveld. hadde NRK2 en maratonsending på fem timer med poesi.
I løpet av programmet ble Norges beste dikt kåret.
Og de nominerte var:
  • Olav H, Hauge: "Det er den draumen"
  • Olav H. Hauge: "Kvardag"
  • Halldis Moren Vesaas: "Ord over grind"
  • Arnulf Øverland: "Du må ikke sove"
  • Sigbjørn Obstfelder: "Jeg ser"
  • Tarjei Vesaas: "Innbying"

Her kan du lese mer om kåringen og diktet.

"Det er den draumen" av Olav H. Hauge fikk flest stemmer, hvilket ikke var så overraskende. Alle de nominerte diktene er flotte, men dette diktet har gjort et spesielt sterkt inntrykk på meg - og mange andre.

For to år siden sydde jeg et art quilt-bilde inspirert av dette diktet.
Jeg legger ut ett bilde av art quilten her, flere kan du se i selve blogginnlegget fra den gangen.


14. september 2016

Og det vender, ditt liv! En art quilt til et dikt av Gunvor Hofmo


Utgangspunktet til dette art quilt-bildet er Gunvor Hofmos dikt "Og det vender".
Gunvor Hofmo (1921-1995) var en særdeles produktiv lyriker. Til tross for en lang skrivepause over mange år, rakk hun å gi ut 19 diktsamlinger med over 700 dikt, og regnes som en av Norges betydeligste modernister.
"Og det vender" er fra samlingen "Tiden", som kom ut i 1992.

Jeg skal ikke begi meg ut på en inngående diktanalyse her, ei heller skal jeg forklare hvorfor bildet ble akkurat slik det ble. Den enkelte får se og høre "hva en vil", uten min påvirkning.
Det jeg kan si, er at bildets størrelse er høyde 38,5 cm, bredde 45 cm.
Bunnen er bygget opp av strimler i fargene svart-lilla-mørkeblått (litt vanskelig å få de helt rette fargene fram på bildet), samt midtpartiet, som er et stoff i rødt og svart, som jeg har marmorert (farget) selv.
Oppå det røde stoffet er det en del håndsøm med moulinegarn i tre forskjellige farger.
Ellers er det frihåndsquiltet med maskin over hele bunnen.

"Og det vender, ditt liv!" er til salgs.


Og det vender
av Gunvor Hofmo

Og det vender, ditt liv!
Din sorg vender, ja alt
legger seg ned
ved horisontene
og kjenner et nytt øye se
og kjenner et nytt øre
høre
det fjerne blir et barn
som lærer deg å snakke
meg jordens munn!



Og det vender, ditt liv!



31. august 2016

Trekk til mobil


Midt opp i mine kunstneriske utfoldelser, fikk jeg spørsmålet om å sy trekk til to mobiler. 
Det eneste "kravet" var at det ene trekket måtte være fargerikt, det andre mer rolig, helst i svart, grått, hvitt.
Det var i grunnen helt greit å legge bort bildet jeg holder på med, alltid lurt med en liten pause. Greit. Og ikke til å unngå. Mange kreative mennesker kjenner seg sikkert igjen i dette: en ny idé blir sådd i tankene, flere idéer kommer seilende... og til slutt er en bare nødt til å sette noen av ideene ut i livet.

Jeg så meg litt om på nettet for å se om jeg fant noen lure løsninger på mobiltrekk. Jeg har nemlig sydd slike trekk før også, her kan du se et eksempel på det. Og jeg fant, jeg fant. For så vidt ikke så revolusjonerende, men jeg syntes denne lukkingen med strikk og knapp virket praktisk. Så får jeg etter hvert høre med dem som skal ha trekkene, om dette var like genialt i bruk.

Begge trekkene er sydd sammen av små lapper og jeg har frihåndsquiltet over hele overflaten, 


   



28. august 2016

Har du fyr, har du løkte langs din vei?


Så har jeg igjen latt meg inspirere av en vakker melodi og en enda vakrere tekst.
Denne gangen er det sangen "Har du fyr?" jeg "bare måtte" lage litt quiltekunst av. Dette er en sang jeg tror jeg ble glad i straks jeg hørte den. Når jeg nå har lest teksten virkelig nøye igjennom, ser jeg at den er enda finere enn jeg har vært klar over.

I et intervju med avisen Vårt Land, forteller Ola Bremnes om hvordan han våknet opp etter et hjerneslag og hadde da hele sangen klar i hodet. Ganske fantastisk! Hele artikkelen kan du lese her. Og den originale versjon, som finnes på platen "Gudene vet" (2009), kan du høre på her.
Jeg tror mange med meg synes at Hekla Stålstrenga har laget en spesielt vakker fortolkning av sangen på sin plate "Makramé" (2011).




Har du fyr?
av Ola Bremnes

Ytterst i verden, ytterst i vest,
kan hende du seile di skute.
Kan hende du seile tilfeldig som gjest,  
kan hende du går her i rute.
Uansett treng du et punkt som e fast,
der du frakte di skjøre last.
Det e nok at det står der og brenn,
en trofast gammel venn.

Har du fyr,
har du løkte langs din vei.
Har du fyr,
et signal om riktig lei.
Ei lampe som gløde i mørket,
og lose dæ ut og frem.
Som tar dæ bort og hjemmefra,
men også tar dæ hjem.

Vårherre, sa det da jorda vart te,
la det bli lys, og det ble det.
Så sette Han sol og måne og stjærne
opp så vi kunne se det,
men de som Han glemte i skapningens gry,
va alle de som e dømt til å fly,
på havet i vær og vind,
mens skodde og mørke sett inn.

Har du fyr,
har du løkte langs din vei...

Et landemerke for håp og drøm,
helst sku vi la det bemanne.
Der skarven flyr og der seien svøm,
ute på kanten av landet.
Et hus i havet som står han av,
og gjør en seilar så glad, så glad.
og roper så sjøen skvett:
Æ vil bli sett!

Har du fyr,
har du løkte langs din vei.
Har du fyr,
et signal om riktig lei.
Ei lampe som gløde i mørket,
og lose dæ ut og frem.
Som tar dæ bort og hjemmefra,
men også tar dæ hjem.
Men også tar dæ hjem.


Mitt ønske var å få til bølger og lykter i mørket. Jeg begynte med å frihåndsquilte over hele bunnen. Midtpartiet, quiltet med mørke farger, består av ett helt stoffstykke. Rundt det er den en ramme sydd sammen av små lapper, som igjen er rammet inn av et mørkt stoff. Her har jeg brukt varme farger, og litt gull, til quiltingen.
De små "lyktene" er festet til bildet for hånd.
For å få til en bølgende effekt, har jeg latt bildet "strekke seg" under quiltingen, slik at det ikke blir liggende helt flat mot veggen. For å gi bildet enda mer bevegelse, har jeg også laget bølgende kanter.

Bildets størrelse er (omtrentlige mål, ikke helt eksakt pga bølgene):
bredde på det bredeste: 65 cm
høyde på det høyeste: 60 cm

"Har du fyr, har du løkte langs din vei?" er til salgs.

"Har du fyr, har du løkte langs din vei?"

  



  





25. august 2016

Plommelikør

Det høres muligens noe usannsynlig ut, men jeg driver faktisk med andre ting også, og ikke "bare" art quilting.

I år er det et utrolig bra plommeår i hagen min. Det vil si, på min lille hageflekk står det to plommetrær, begge to gaver fra søsken til to av familiens konfirmanter.
Det ene treet har ikke produsert mer enn et par plommer i år, mens det andre er altså stappfullt av frukt.

Det finnes grenser for hvor mye en kan spise av ferske plommer, uansett hvor gode de er. Derfor har jeg vært på jakt etter plommeoppskrifter på nettet.
Denne oppskriften på "Saftig plommekake" er veldig bra, og anbefales. Passer garantert også til eple- og rabarbrakake.

Så kom jeg på at det jo går an å lage plommelikør! Det finnes en tid for alt, også for å forsøke seg som likørprodusent. Og nå var altså tiden inne for mitt vedkommende :)
På nettet er det mange likøroppskrifter, men etter å ha studert dem litt, oppdaget jeg at de jo er nokså like alle sammen. Jeg landet på denne. Om du ikke forstår finsk, så er det en veldig lik oppskrift her.
I det ene glasset er det vaniljestang og knuste plommesteiner for å gi litt ekstra aroma. Til det andre glasset hadde jeg lyst til å tilføye noe ekstra, og lette etter kanelstang i krydderhyllen min. Det fant jeg ikke, men jeg fant noen strjerneaniser, som jeg puttet i glasset, i tillegg til vaniljestangen. 

Så er det bare å vente på at likøren blir ferdig ved juletider.






16. august 2016

Følg med, følg med!




I dag har jeg åpnet en egen side for Iinas symaskinpoesi på Facebook.
Har du lyst til å følge med på min Art Quilting og få oppdateringer på fb, så har du muligheten til det ved å like siden!


6. august 2016

Bryllup i Nederland og en art quilt med inspirasjon fra Japan



Jeg har skrevet det før, og jeg gjør det igjen... å ha fire barn, fører til mange gleder i livet.
Mine barn er voksne, alle sammen, og denne uken har vi feiret familiens første bryllup, da min nest eldste sønn giftet seg med sin nederlandske forlovede. Brudeparet har reist på bryllupsreise til Kambodsja, mens vi andre sitter hjemme og titter på bilder og minnes en fantastisk dag i Haarlem.

Som den art quilteren jeg er, var det ikke vanskelig å finne på en gave til de nygifte.
Sønnen min har i mange år hatt en forkjærlighet for Japan, kulturen og språket, og derfor hadde jeg lyst til å lage et "japansk" bilde.
Jeg lette lenge og vel etter det rette japanske diktet, før jeg kom over "Mann og hustru". Etter å ha trålt i gjennom diverse bøker både hjemme og på biblioteket, fant jeg endelig diktsamlingen "Under kirsebærtreet" på Nasjonalbibliotekets nettsider. Denne samlingen kom ut i 1954, med Arne Dørumsgaards gjendiktninger av japansk lyrikk.
Det er en ukjent poet som har skrevet dette diktet, man vet bare at det er rundt 500 år gammelt.

Mann og hustru
Fjell og floder
og store hav
kan skille dem ad -
allikevel vandrer de sammen,
for deres hjerter er ett.

Siden sønnen min har studert det japanske språket, hadde jeg lyst til å få med noe på japansk på bildet.
Oppe til høyre står det "kone", "mann", "kjærlighet", nede til venstre er ordene "respekt", "lidenskap", "vennskap" - de fire siste ordene har jeg tatt med for å beskrive et godt ekteskap.
Ordene er trykket på biter av lutradur som jeg har skåret ut ved hjelp av en loddebolt - som jeg også brukte til de små hullene på "lappene".

Kone
Mann
Kjærlighet
Respekt
Lidenskap
Vennskap

Jeg begynte ganske på måfå med det nederste feltet. Jeg har lenge spart på grønn og blomstrete thaisilke, mens jeg har ventet på det rette prosjektet til et så luksuriøst stoff. Og var altså tiden inne for å ta dette stoffet i bruk!
Jeg visste at det måtte komme vann med på bildet...så dukket noen furutrær opp... og et fjell måtte jeg ha! Det måtte bli selveste Fuji-fjellet, siden sønnen min har besteget nettopp det.
Og selvsagt måtte japanske kirsebærtrær også med!

Jeg har sittet lenge og vel med dette bildet. Og har kost meg hvert eneste øyeblikk. Det er rett og slett veldig fascinerende å se et bilde bli til etter hvert som ideene dukker opp.
Mange har spurt meg hvor lang tid jeg brukte på bildet. En gang hørte jeg dette svaret til et tilsvarende spørsmål: "Well, I'm seventy years old, so...".
Så jeg har ikke peiling. 50 timer, 100 timer, hele livet ...? Who cares!


Størrelsen på bildet er 50x65cm.


  

Som en prikk over i-en,
laget jeg et lite bilde med diktet i.




25. juli 2016

"Guds hjerte"


Guds hjerte
av Rolf Jacobsen

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Hans øyne ser vi ikke,
men vi ser
usynlig lys over alle ting
som i sommernatten.

Hans stemme hører vi ikke,
men vi finner
veier overalt og spor i hjertene
og stier med lavmælt lys.


Lenge har jeg hatt lyst til å sy en art quilt til disse vakre ordene av Rolf Jacobsen (fra diktsamlingen "Sommeren i gresset" [1956]). Så vakre, stillferdige og samtidig mektige og store er de, at jeg ikke har visst hvordan jeg kunne yte dem rettferdighet.

Så falt øynene mine på noe jeg kaller "et umulig stoff" blant alle stoffene mine. Kanskje kjenner også du til slike stoffer, merkelige innkjøp, som du ikke helt skjønner i etterkant. Og nesten stygt var dette stoffet, har jeg tenkt. Og samtidig har jeg i bakhodet hatt tanken om at en dag er det nettopp dette umulige stoffet, som kommer til å være det helt rette til ett av bildene mine.
Og slik gikk det... plutselig så jeg det fantastiske fargespillet, istedenfor noen vanskelige og merkelige fargekombinasjoner.
Slik kom jeg i gang med et utfordrende arbeid. 

For hvordan skal en fange stemningen i et så fint dikt som "Guds hjerte" er?
Jeg startet med å frihåndsquilte over hele stoffet og fortsatte med frihåndsapplikasjon. I denne fasen festet jeg også litt "effekt-snor" på bildet.
Til slutt fant jeg fram moulinégarn i forskjellige farger og fylte overflaten med enkle sting. Så mye håndsøm på ett bilde har jeg nok ikke gjort tidligere. Og jeg har nytt hvert eneste øyeblikk! 

Jeg har laget noen små bilder, som jeg har festet på ferdig kanvas. Eksempler på det finner du her.
Denne gangen hadde jeg lyst til å gjøre det samme med et litt større bilde. Art quilten er bygget opp på akkurat samme måte som alle andre, altså med både bakstykke og vatt. Det hele har jeg avsluttet med å sy overkaststing rundt hele bildet.
Bildet ble så limt oppå en ferdig kanvas, som jeg først hadde malt med akrylmaling.

Hvor mange timer jeg totalt har brukt på dette bildet? Det vet jeg ikke. Mange ganger har jeg tenkt at jeg burde bruke en stoppeklokke for å få bedre oversikt over arbeidstimene, og ett hederlig forsøk har jeg også gjort, men det funket dårlig, siden jeg enten glemte å slå på klokken, eller så glemte jeg å slå den av.
Så det eneste jeg kan si at jeg også denne gangen har tilbragt mange timer ved symaskinen og mange timer med nål og tråd i hånden.

Bildets størrelse er 46x38 cm.
Og dette bildet er til salgs.

"Guds hjerte"


 






19. juli 2016

Et art quilt-hjerte



Det er mye fint som skjer, når en har mange barn.
I fjor forlovet min neste eldste sønn seg, og det er nå bare noen få uker til bryllupet. I oktober fikk jeg mitt første barnebarn og 7.juli fikk vi enda et forlovet par i familien!
Så mye å glede seg over, så mye å være takknemlig for.

Denne gangen dreier innlegget seg altså om min oppmerksomhet til de nyforlovede.
Slik jeg gjorde i fjor, sydde jeg også nå et lite hjertebilde.
Jeg holder meg fortsatt til "hjertet mitt", som jeg har blitt veldig glad i. Det er vel derfor det har en tendens til å dukke opp ved alle slags anledninger, som her og her og her og her og her.

Bildets størrelse er 15x15cm.
Bakgrunnsstoffet er håndfarget (av meg selv, selvsagt).
Bildet er sydd som en vanlig art quilt, og limt fast på en ferdig kanvas, som jeg først malte med akrylmaling i lilla og gull.




6. juli 2016

... litt mer "mal-ditt-eget-quiltestoff"




Jajaja, jeg vet... dette begynner å ta helt av. Men jeg var bare nødt til å prøve meg litt mer som Zalo-kunstner.
Her kan du lese om mitt første stoffargingsforsøk, og om du har lyst til å prøve selv, finner du også en instruks i samme innlegget.
Her kan du se vesken jeg sydde av det ene stoffet jeg malte for noen dager siden.

Jeg hadde lyst til å prøve å få til litt sterkere farger denne gangen. Og det betyr i praksis, at jeg brukte  mindre vann da jeg blandet fargene.
Det ser kanskje litt rotete ut, men planen er ikke å bruke hele stoffet til ett enkelt bilde. Derfor har jeg laget til flere fargefelt som jeg kan bruke hver for seg ... eller hvem vet, kanskje kan dette likevel være en fantastisk bakgrunn tién fargesprakende art quilt!

Ute i sommersolen henger det altså to stoffer til tørk. Til høyre henger stoffet jeg har malt på. Stoffet til venstre er en hvit stoffbit, som har vært under det øverste stoffet gjennom hele prosessen. Det er noen skikkelig stilige områder der, som jeg garantert får bruk for i art quiltene mine. Følg med, følg med!





4. juli 2016

Quiltet veske av håndmalt stoff




I forrige blogginnlegg fortalte jeg om mitt stoffargingsprosjekt - eller egentlig var det  vel stoffmaling det dreide seg om.
De siste dagene har gått til å sy en liten veske av det ene stoffet. Dette stoffet malte jeg spesielt med tanke på denne vesken. Det som ble til overs, kommer garantert til å bli brukt til andre art quilt prosjekter etter hvert.

Stoffet før quilting...
...og etter quilting

Vesken er ganske liten (26x15cm ), men det betyr ikke at det var lite arbeid med den. Selve monteringen var fort gjort, men frihåndsquilting tar sin tid = mange timer. Og det gikk også noen timer til festing av perler.
Bladene er laget av Angelina i fire forskjellige farger: blått, lilla, lysegrønt og sølv.

Jeg ville kalt vesken en aftenveske, men oppdaget at tiden atter en gang har gått forbi meg. Det nye "norske" navnet for en slik liten veske til festlige(aften)anledninger er clutch ... jajaja...

Det har vært utrolig vanskelig å få til bilder, som viser de rette fargen. Jeg har prøvd ute og inne, i skygge og sollys, men det var hele tiden noe som ikke stemte. Nå tror jeg at jeg har fått til et akseptabelt resultat ... bortsett fra bildet der jeg viser klaffen og baksiden samtidig.


Vesken forfra


Vesken bakfra


Bakfra, med åpen klaff
Nærbilde av litt av quiltingen, perler og Angelina-blad