15. juni 2017

In the town where I was born ♫♪♬♫♪♩



Huset har vært fullt av snekkere i et par uker, og jeg har tilbragt enda flere timer ved symaskinen enn jeg vanligvis pleier.
Derfor ble jeg hoppende glad, da det i "min" Facebook-gruppe for art quiltere, ble lansert en månedlig utfordring med eget tema som deltagerne skal fortolke på sin måte. Ingen konkurranse, men bare for moro skyld.

Temaet for denne måneden er 💥 YELLOW 💥

Slikt liker! Det er veldig morsomt å sette i gang og sy noe jeg sannsynligvis aldri ellers hadde funnet på å sy.
Da jeg leste at temaet var gult, var Beatles-sangen "Yellow Submarine" det første som falt meg inn. Jeg forsatte å tenke videre på hva annet jeg kunne sy, men ubåt-teamet ble for fristende. De art quiltene som har blitt vist fram i gruppen fram til nå, er stort sett bare gule, men jeg lot fantasien ta meg litt lenger enn det 😇
I tillegg er jeg en "gammel" Beatles-fan. Egentlig litt for ung til det, men jeg hadde en storebror som påvirket min musikksmak veldig, og dermed trykket også jeg Beatles til mitt hjerte. Det var en tid da jeg kunne "alle" sangene deres utenat ♪♩♪♩♫♬♫♪♩♪♬ ... men slik er det ikke mer...
Det hadde vært veldig fristende å bruke originaltegningen av ubåten til applikasjonen, men jeg fant ut at jeg fikk tegne en ubåt selv  - for ikke å havne i copyright-bråk.

Bildets bakgrunn er frihåndsquiltet og applikasjonen er plassert oppå dette. Teksten er håndsydd med moulinégarn.
I tillegg har jeg sydd en del glassperler og annen pynt på bildet.

Størrelsen på "Yellow Submarine" er bredde 35,5 cm og høyde 31 cm.
Dette bildet er til salgs.

🐠

Yellow Submarine

 🐠


🐠


🐠


🐠


🐠


🐠



🐠 🐠 🐠 🐠 🐠 🐠 



12. juni 2017

Bestemor for andre gang 💙 💙

  
  


Mens jeg har ventet i spenning på mitt andre barnebarn 👶👶, har jeg selvsagt drevet med en del håndarbeid.
Nå er gutten født, og jeg kan endelig vise fram hva jeg har holdt på med de siste månedene.



Det første jeg satte i gang med, var et heklet babyteppe.

Utgangspunktet var masse restegarn (bomull) som har samlet seg i årenes løp. Etter hvert kjøpte jeg noen nøster til hos Søstrene Grene.
Teppet er laget av "Afrikanske blomster". Dem finnes det mange oppskrifter til på nettet. Jeg har brukt denneIkke la deg skremme av at oppskriften er på finsk. Nederst på siden finner du en engelsk oversettelse 👍😂
Ellers har jeg heklet uten oppskrift. Jeg bare heklet og heklet til jeg hadde nok blomster. De halve blomstene på kanten fant jeg ut av mens jeg holdt på med teppet, og har dessverre ikke noen instrukser å dele med dere.

Det er hele 30 år siden jeg ble mamma for første gang, og mye har skjedd på babyfronten siden da. Det har jeg oppdaget spesielt i forbindelse med at jeg har fått barnebarn. Jeg visste for eksempel ikke, hva et babynest var for noe, før jeg for et par år siden fikk spørsmålet om å sy ett.
Og nå har jeg lært noe nytt igjen. Jeg lette egentlig etter oppskrift til noe som lignet på denne sovedukken jeg heklet for rundt halvannet år siden, da mitt første barnebarn kom til verden.
Blant alle oppskriftene jeg fant, kom  jeg over mange oppskrifter til det som på engelsk kalles lovey / security blanket og som på norsk kan kalles en koseklut (med hode). Eller en kosedukke, kanskje...? Eller så har dette et eget navn, som jeg ikke kjenner til.
Jeg har vel for så vidt sett slike i leketøysbutikker, og da jeg nå oppdaget at det selvsagt finnes både hekle- og strikkeoppskrifter til slike, var det bare å sette i gang. Jeg synes at det er alltid gøy å lage noe jeg aldri har laget før!

Jeg falt for ideen på denne bloggen.
Oppskriften til firkant-delen ble jeg bare frustrert av. Det var ting der som jeg rett og slett ikke kunne fatte, så da bestemte jeg meg ganske enkelt for å hekle en stor bestemorrute.
Instruksen til hodet og hatten var mer begripelig, og jeg fulgte den uten problemer.
Jeg har brukt bomullsgarn fra Søstrene Grene.





Og til slutt må jeg vise fram denne bodyen.
Når far er norsk / finsk og mor er svensk, må barna deres vel kunne kalles for gode produkter av nordisk samarbeid...?

Flaggene og teksten på bodyen er trykket på med TAP, som jeg ofte bruker til overføring av tekst og bilder til art quiltene mine.










5. juni 2017

Soloppgangens vinger


Om jeg skal plukke ut det stedet i Bibelen, som jeg har lest oftest, må det være salme 139 i Salmenes bok. Denne teksten har jeg hatt et nært forhold til i mange år, helt siden den ble lest opp for meg i en ekstremt vanskelig tid.
Og salme 139 er den teksten alt i alt, som oftest har inspirert meg til å sy et art quilt-bilde. Her er det første av dem. Her finner du ett til, og her det tredje.
Og nå har jeg altså latt meg inspirere enda en gang, denne gangen av versene 7-10.
Salme 139 i sin helhel finner du her.

💮

Hvor skulle jeg gå fra din pust,
hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?

Stiger jeg opp til himmelen, er du der,
legger jeg meg i dødsriket, er du der.

Tar jeg soloppgangens vinger
og slår meg ned der havet ender,

da fører din hånd meg også der,
din høyre hånd holder meg fast.

💮


Det første jeg gjorde, var å tegne / male på hvitt bomullsstoff med Inktens-blyanter.
Du kan lese mer om bruken av dem for eksempel 
her.


    
Neste punkt var mange timers arbeid med å klippe, legge på og feste utallige stoffstrimler på bunnen.

Og endelig, etter dager med forberedelser, kunne jeg sette i gang med frihåndsquiltingen.
Underveis har jeg nok tenkt at jeg ikke har brukt så veldig mange forskjellig trådfarger til å sy dette bildet.
Men likevel har det blitt ni forskjellige + litt gulltråd.

💮


Størrelsen på "Soloppgangens vinger" er bredde 33cm og høyde 49cm.
"Soloppgangens vinger" er til salgs.

Soloppgangens vinger










22. mai 2017

I ditt lys ser vi lys



Jeg tror ikke jeg skal skrive så mye om denne art quilten. Ordene jeg har brodert i bildet, får være forklaringen.
Symbolet (Chi Rho), er et av de eldste kristusmonogrammene man kjenner til. Det dannes av de to første bokstavene chi og rho i det greske ordet for Kristus, ΧΡΙΣΤΟΣ.

Denne art quilten er bygget opp som et lappeteppe rundt fire crazy-quilt lapper.
Fargene går fra svart til lilla.
Jeg har først frihåndsquiltet over hele bunnen med to forskjellige lilla-nyanser. I tillegg har jeg brukt gulltråd.
Til slutt har jeg brodert for hånd med moulinegarn.
I tillegg til streker på kryss og tvers, har jeg brodert fem setninger inni noen av strekene:

Kyrie Eleison ~
Kriste Eleison ~
Herre, hør vår bønn ~
Gi oss din fred ~
I ditt lys ser vi lys ~

Størrelsen på "I ditt lys ser vi lys" er bredde 62cm og høyde 47cm.
Denne art quilten er til salgs.











10. mai 2017

💗 Kärlekens tid 💗



💗 Inspirasjonen kommer når en minst aner det...
For noen uker siden var jeg på en aldeles himmelsk konsert med SKRUK-koret. Da hadde det gått rundt 35 år siden jeg forrige gang hørte dette eminente koret live.
Den gangen opptrådte de i Johanneskirken i Bergen sammen med Ytre Suløens Jass-ensemble. De som har hørt SKRUK synge, vet at det er mye lyd i koret. Sammen med dette New Orleans-jazzspillende bandet ble lydnivået enda høyere.
Dette står på Ytre Suløens nettsider om samarbeidet med SKRUK: "Konsertene avstedkom til tider nokså opphetede avisinnlegg og debatter, noe som i og for seg var forståelig da dette slett ikke var vanlig kirkemusikk i Norge på denne tiden". 
Johanneskirken må ha vært i ganske dårlig forfatning på begynnelsen av åttitallet. Og jeg så med mine egne øyne hvordan musikken fikk malingsflak og murpuss til å dette ned fra kirkeveggene. Helt sant!

Vang kirke
💗 Denne gangen sang SKRUK a capella i Vang kirke (Hamar). Og jeg satt med frysninger fra første til siste tone, så vakkert var det.
Koret sang blant annet "Kärlekens tid", med tekst av Ylva Eggehorn og melodi av Benny Andersson (han fra ABBA, ja 😉 ).
Sangen, den vakre teksten og melodien levde sitt eget liv i hodet mitt i mange dager etterpå. Til slutt innså jeg at tiden var inne for å skape ny tekstilkunst.
HER kan du høre "Kärlekens tid".

💗 Da jeg lette etter teksten til denne salmen, oppdaget jeg noe jeg har sett mange ganger før: noen skriver en eller flere feil i en tekst de gjengir på nettet. Andre kopierer så denne teksten, uten å sjekke om den er riktig. Og slik sprer feilen(e) seg fra nettside til nettside.
Jeg gjør alt jeg kan for å unngå denne fellen, og gjør mitt beste i å sjekke at hele teksten er slik den skal være. Og jeg håper inderlig at om noen ser noe som ikke stemmer, så får jeg beskjed om det. Jeg synes at det er skikkelige sløvt og direkte respektløs overfor lyrikere, sangtekstforfattere og andre forfattere, at det de har skrevet, ikke blir riktig gjengitt.
I den versjonen av "Kärlekens tid" jeg har sett mest av på norske nettsider, har ordet sorg blitt byttet om til sång. En viss forskjell, vil jeg mene. Dette, sammen med ymse skrivefeil, er så kopiert x-antall ganger av diverse bloggere og andre. Ikke greit.

💗 Forresten, dette er andre gang jeg syr et bilde til en tekst av Ylva Eggehorn. Forrige gang var inspirasjonskilden salmen "Var inte rädd".

💗

Kärlekens tid
av Ylva Eggehorn

Rör vid mig nu
fyll mitt liv ända till brädden
jag som var ett barn då
söker min sång.

Vem tog min sorg
vem berövade mig gåvan
den gav mig min styrka
jag var ett barn.

Kärlekens tid
har bevarat min längtan
jag som var ett barn då
söker min sång.

Rör vid mig nu
fyll mitt liv ända till brädden
du gav mig min hunger
jag är ett barn.

💗



💗 Da jeg satt og funderte på hva slags bilde jeg skulle sy, fant jeg ut at det eneste jeg kunne gjøre, var å prøve å gi uttrykk for noe av stemningen, slik jeg opplever den.




💗 Jeg hadde lyst til å klare meg med bare to stoffer, ett til bunn og ett til det frihåndsapplikerte mønsteret. Valget falt på to batikker. I tillegg brukte jeg Fufu-tråd i to forskjellige rødfarger, litt rødfarget metallisk tråd og ca. 450 små glassperler.





💗 Bildet er sydd slik alle art quiltene mine er, og består av tre lag. 
Etter at jeg var helt ferdig med bildet, festet jeg det på en ferdig kanvas, som jeg først hadde malt med rød akrylmaling.
Langs bildekanten går det et bånd jeg heklet med bomullsgarn i tre forskjellige farger.
Det tok litt tid før jeg kom så langt. Det er mye arbeid i å sy et slikt bilde ellers også. Når jeg i tillegg måtte sy fast de rundt 450 perlene, gikk det mange timer før jeg kunne begynne med monteringen.

💗 Bildets størrelse er bredde 40cm, høyde 50 cm.

💗 "Kärlekens tid" er til salgs.


Kärlekens tid






7. mai 2017

Et lite art quilt-kort

  


Jeg pleier alltid å spare på alle rester som blir igjen etter art quiltingen. Av og til er det snakk om kanter som jeg må skjære av, av og til et "mislykket" prosjekt, eller det kan det dreie seg om en prøvelapp.
Det har blitt mange fine kunstkort av slike "rester".

Denne gangen har jeg brukt en prøvelapp med en sommerfugl på. Den sydde jeg da jeg holdt på med denne art quilten.
Jeg trengte bare å quilte litt mer på og rundt sommerfuglen, og så var gratulasjonskortet til en konfirmant klart.



30. april 2017

En ny artikkel om min symaskinpoesi


I vinter fikk jeg anledning til å fortelle om kunsten min i Kirkonkukko / Kyrktuppen, som er bladet for den finske menigheten i Norge. 
Under bildet kan du lese hele artikkelen. Og flaks for deg, den er på norsk fra første til siste ord 👍😄




Håpet skinner gjennom Iina Alhos symaskinpoesi

Kunstner Iina Alho har møtt store sorger i sitt liv. Kunst og håndarbeid har gitt henne håp og trøst gjennom de vanskelige årene.

Finske Iina Alho har bodd i Norge i over 40 år. Hun var 15 år gammel da familien flyttet til Bergen på grunn av farens jobb. De første årene i det nye landet var tøffe. Selv om Alho til å begynne med ikke snakket norsk, gikk hun på en vanlig norsk skole.
- Bortsett fra at jeg slapp nynorsk, fulgte jeg den ordinære undervisningen uten noen tilrettelegginger. Det var veldig krevende, og jeg måtte derfor lære meg norsk raskt, forteller Alho.
Mange år senere flyttet foreldrene tilbake til Finland, men Alho ble i Norge. Etter noen år i Bergen, med blant annet ett år på husflidskolen, utdannet hun seg til ergoterapeut i Oslo. Hun giftet seg med en norsk mann og de fikk fire barn sammen.
Livet forandret seg brått i 2002, da hennes mann begikk selvmord. Det yngste barnet var 5 år gammelt og det eldste 14 år da Alho ble alenemor.
- Jeg bestemte meg veldig tidlig for å være åpen om selvmordet. Jeg ville ikke holde det hemmelig, sier hun.

Et medmenneske i nødens stund
Iina Alho hadde ikke hatt mye kontakt med kirken tidligere, men etter mannens død fikk hun støtte og hjelp fra den lokale presten.
- Han snakket ikke om religion, men var et medmenneske. Det var jeg som etter hvert tok initiativ til å snakke om tro og Gud, sier hun.
Hun sier at hun satt veldig pris på støtten hun fikk fra kirken. Forholdet til den lokale menigheten ble tett og nå går hun i kirken jevnlig.
Kontakten med kirken, og også Nettkirken, en nettjeneste drevet av den norske Sjømannskirken, har vært til stor hjelp. Slik var det også for ett år siden, da hun mistet sin bror. Lenge virket det som om livet bød bare på sorger.
- Jeg har vært i veldig mørke, dype daler, sier Iina Alho.
I de mørkeste stundene fant hun trøst i håndarbeid. Det viser seg å være en slags terapi for Alho.

Mentalt givende arbeid
Som barn var håndarbeid ikke Alhos yndlingsfag. Skoletimene med nål og tråd var det absolutt verste hun visste, men som tenåring fant hun gleden i å sy, strikke og hekle.
- Det er takket være lange håndarbeidstradisjoner blant dyktige kvinner i min slekt, og ikke minst: takket være noen gode og inspirerende håndarbeidslærere, forteller hun.
Etter mannens død brukte Alho mye tid på håndarbeid. Det var trygt og trøstende å jobbe med sine hender og fokusere på konkrete ting.
De siste årene har Alho fokusert på “art quilting”. Hun forklarer at art quilting er ”maling” med stoff og tråd med symaskin. Alle bildene er bygget opp som tradisjonelle quilter og består av tre lag: et topplag (bildet), et mellomlag av vatt og en bakside.

Bearbeider traumene i sitt liv
Alho kaller verkene sine symaskinpoesi. Hun finner inspirasjon i lyrikk, sanger, salmer og i Bibelen.
- Jeg kan ikke tvinge fram inspirasjonen og bestemme at jeg skal bruke et bestemt dikt. Derfor er det vanskelig å sy bilder på oppdrag.
Bildene inneholder mange små detaljer og Alho bruker utallige timer til å lage ett verk. Hun har bare noen ganske vage planer for hvordan verket skal se ut på forhånd. Bildet blir til litt etter litt og utvikler seg gjennom den kunstneriske prosessen.


- Det er veldig tidskrevende, men samtidig mentalt givende arbeid. Jeg bearbeider livets hendelser når jeg jobber. Livet mitt skinner gjennom i bildene mine, sier hun. 

Forbereder seg til utstillingen
Tekstilkunsten er en viktig del av Alhos hverdag. Hun har ikke greid å gå tilbake til arbeidslivet etter mannens død og tilbringer mye tid i sitt atelier.
Akkurat nå planlegger Alho sin neste utstilling, som holdes i Kreftforeningens galleri i Hamar i juni 2018. Hun publiserer bilder av verkene sine på Facebook og 
skriver også blogg.

- Det er alltid hyggelig når noen vil kjøpe et bilde av meg, sier hun.
Gjennom de siste årene har mange gode ting skjedd i Iina Alhos liv. Det viktigste for henne er at barna har klart seg bra, og at hun har blitt bestemor. Alho sier at håpet har blitt et gjennomgående tema i hennes kunst. Hun er takknemlig for mennesker som i de mørkeste perioder har minnet henne på at det alltid finnes lys og håp.
- Det har vært utrolig viktig å høre disse ordene.

Guds hjerte
av Rolf Jacobsen

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Hans øyne ser vi ikke,
men vi ser
usynlig lys over alle ting
som i sommernatten.

Hans stemme hører vi ikke,
men vi finner
veier overalt og spor i hjertene
og stier med lavmælt lys.



17. april 2017

Tekstilhistorier i Göteborg

Fra Göteborgs botaniske hage

I påsken har jeg tilbragt noen gode dager i Göteborg sammen med familien. Blant stedene vi besøkte, var det flotte Världskulturmuseet.
Det var en del tekstiler i utstillingen "Korsvägar", og jeg stoppet selvsagt spesielt opp ved dem, så tekstilinteressert som jeg er.

Silkekaftan i ikat-teknikk fra Sentralasia, 1800-tallet


 
Broderier fra grensen mellom Mexico og USA.


Tekstil fra Inkariket som ble erobret av Spania på 1500-tallet.






Og jeg lot meg selvsagt imponere også av benkene for publikum.

Jeg har selv en liten krakk hjemme, som jeg har trukket med lapper av gamle jeans. Men denne benken var jo noe helt annet! For en fantastisk gjennomførelse av ideen.