17. februar 2018

Mer Kintsugi-quilting

Dette innlegget er egentlig fra april 2017... Ved en feil publiserte jeg den om igjen nå, men det gjør ingenting, det er bare å lese :)



Som jeg fortalte i forrige blogginnlegg, har jeg den siste tiden blitt veldig fascinert av den japanske kunstformen Kintsugi. Kort fortalt går denne teknikken ut på å gi ødelagte ting et nytt og enda vakrere liv ved å sette bitene sammen med en spesiell lakkblanding. Til slutt "males" det over skjøtestedet med gullstøv.
Selve utførelsen av denne gamle håndverksteknikken er fantastisk å se på. Her er en liten film som gir et bilde av hvordan det hele går for seg.  https://www.youtube.com/watch?v=k3mZgs0vkDY
Hvem annen enn japanerne kunne vel finne på noe slikt...?

Men min fasinasjon kommer altså ikke bare av det estetiske. Jeg opplever det symbolske i denne tankegangen som vel så vakker.
Ingenting er fullkomment, heller ikke det vakre. Dette gjelder i høyeste grad også for oss mennesker. Vår skjønnhet består av hele oss, også av våre sår. Å bli knust og satt sammen igjen er en del av livet. På denne måten er vi alle Kintsugi.
Jeg vet at når en har opplevd virkelig vanskelige ting, kan dette høres ut som provoserende og tomt pjatt. Og saken er jo den, at heller ikke jeg kan se skjønnheten i de traumatiske tingene jeg har opplevd. Men likevel prøver jeg å finne ut hva "gullet mitt" er. Hva er det som holder meg samlet, hva er de gode tingene i livet mitt som er "limet"? For uansett hva jeg tenker om mine smertefulle erfaringer, så er det nå en gang slik at det er de som danner fortiden min og det er de som har formet meg til den jeg er i dag. Og, selv om det sitter dypt inne å si det, så har det kommet også gode ting ut av de vonde tingene jeg har opplevd. Kanskje er det det som er gullet.
Det er slike ting jeg har tenkt på og filosofert over mens jeg har sydd på denne art quilten.

Etter å ha bygget opp bunnen av strimler og biter i hvit, beige, grått, brunt, frihåndsquiltet jeg over den med yndlingstråden min, altså Fufu.
Så var det gullstripenes tur. Og hva gjorde jeg da jeg kom på at jeg ikke hadde gullstoff i huset? Da tok jeg en bit hvit bomullsstoff og malte over det med akrylmaling i gull. Og dermed hadde jeg gullstoffet jeg manglet!
Siden Kintsugi-bildene mine er så definitivt Japan-inspirerte, fant jeg ut at jeg skulle trykke japanske ord på bildet etter at alt arbeidet med symaskinen var unnagjort. Overføringen av ordene har jeg gjort ved hjelp av TAP.

På nettet finner man så mye, og selvsagt også ord på japansk.
Siden jeg ikke kan japansk, har jeg ikke lenger den store oversikten over hvilket ord som betyr hva. Men jeg kan jo fortelle hvilke ord jeg har valgt å ta med på bildet:

skjønnhet, drøm, venn, lykke, kjærlighet, fred, smil, sterk, mening, tilgivelse, evighet, nåde, visdom, mot, ærlighet, harmoni, ambisjon, energi, tålmodighet


Målene til "Kintsugi" er høyde 50cm  og bredde 40cm.
"Kintsugi" er til salgs.


Kintsugi 

Øverst: evighet
Nederst: ærlighet

Øverst: nåde
Nederst: smil

Venn, ambisjon, skjønnhet, sterk, nåde


Det er ikke så lett å få fram all quiltingen på bildene. Disse bildene gir et litt bedre bilde av hvordan mønsteret på bakgrunnen følger temaet:

 




16. februar 2018

💖 "Foreldres kjærlighet" av Stein Mehren


Foreldres kjærlighet
av Stein Mehren

Barns kjærlighet til sine foreldre
er den sterkeste, den mest kompromissløse
kjærlighet på jorden
Men den er kortvarig, Og den dør
langsomt ut, etterhvert som barna vokser til
Ja, ja, Ja, ja... den gjør bare det, den dør...

Men foreldrenes kjærlighet er
en kjærlighet som aldri slukner ut, den
bare vokser og vokser, selv når foreldrene dør
fortsetter den å brenne, inne i barna, en lav
umerkelig flamme som aldri slukner

Og selv når barna dør
fortsetter den å spre seg gjennom nye slekter
som en sol som brer seg ut til de
ytterste stjerner


Noen dikt må en tenke mer over enn andre. Det er det fine med lyrikken, synes jeg, at jeg ikke nødvendigvis blir ferdig med ordene etter å ha lest dem, med de fortsette å leve i tankene mine.
Stein Mehrens dikt om kjærligheten mellom barn og foreldre, er et slikt dikt. Det gjør meg virkelig tankefull. Spesielt ordene om at barnas kjærlighet til foreldrene "dør langsomt ut", har jeg brukt litt tid på å skjønne og å kjenne etter om jeg kan være enig i.


Når jeg leser dette diktet, har jeg lyst til å bytte ut ordet "død" og erstatte det med noe annet. Eller i alle fall fortolke "død" som "noe som forandrer seg".
For det er jo slik, at den kompromissløse, ubetingede, barnslige kjærligheten, som alle småbarn har for sine foreldre, den forandrer karakter. Det skjer når vi etter hvert - noen tidlig, andre sent - begynner å se at foreldrene våre ikke er ufeilbarlige, men "bare mennesker", som kan gjøre store feilvurderinger og dårlige valg.
Jeg er virkelig av den mening at barn ikke skal elske sine foreldre uansett eller til tross for...  Barn har ingen plikt til å elske sine foreldre, de skal elske dem akkurat så mye som foreldrene fortjener å bli elsket. For som foreldre skal vi gjøre oss fortjent til kjærligheten fra våre barn.

Men (de aller fleste) foreldre elsker sine barn i all evighet. Den kjærligheten forandrer seg lite, tror jeg. Det er vel det som utgjør den store forskjellen...
For som mine barns mor, vil jeg si "jeg elsker deg alltid, uansett hva du gjør eller hva som skjer".
Og det er en vakker tanke, at min kjærlighet til ungene mine (og nå også barnebarna mine), fortsetter å spre seg "gjennom nye slekter som en sol som brer seg ut til de ytterste stjerner". Ja! 💖

"Foreldres kjærlighet" sto for første gang i samlingen "Timenes time", som kom ut i 1983.
Du kan høre Stein Mehren lese opp sitt eget dikt ved å klikke på denne linken.

Mens jeg sydde på bildet, hadde jeg en følelse av at disse fargene hadde jeg brukt
før... og kom på at det gjorde jeg i 1968. Da gikk jeg i 2.klasse, og gråt mange tå-
rer over dukketeppet vi skulle strikke i håndarbeidstimene. Det var så vanskelig!
Og jeg må jo si at jeg nå er litt forundret over hva som var forventet av oss den
gangen. På grunn av de voldsomme kravene, ble håndarbeid fort det store mare-
rittet for meg på skolen!
Jeg husker ikke om jeg valgte fargene til dukketeppet selv, eller om det var den
strenge læreren min som gjorde. Men det var nå i alle fall pussig plutselig å
skjønne at fortsatt femti år etterpå, synes jeg at denne kombinasjonene er veldig
stilig!

Jeg valgte å bruke varme farger til dette bildet, siden temaet er kjærlighet.
Jeg begynte nederst med nyanser i rødt, gikk så over til oransje, og tok til slutt med litt blått og turkis, for å få med "de ytterste stjerner".

Bakgrunnen er bygget opp av små lapper. Jeg har frihåndsquiltet over hele bunnen, og til slutt brukte jeg frihåndsapplikasjon til sirklene.
Som siste finish har jeg malt blad-aktige figurer oppå sirklene med akrylmaling i gull.

Bildets størrelse er høyde 45cm, bredde øverst 41 cm, bredde nederst 38cm.

"Foreldres kjærlighet" kan kjøpes via bloggens til salgs-side og i nettbutikken min.


Foreldres kjærlighet


 




1. februar 2018

Han skal tørke bort hver tåre





Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.





Disse ordene fra Johannes' åpenbaring (21,4) ligger mitt hjerte nær.
Å sy til en tekst som er spesielt viktig for meg, er ikke alltid så lett. Jeg har jo lyst til å få med alt. Og atter en gang skjønte jeg at jeg måtte begrense mine ønsker litt, og at den kreative prosessen måtte få lov til ta meg dit den ville.
Og det gjorde den. For å si det sånn: jeg hadde ingen planer om å lage noe kors på bildet, men plutselig var det bare der...

Og nå sitter jeg og ser på bildet og tenker: "jammen tror jeg at jeg fikk med alt likevel!" Og jeg tenker også: "dette må da være det fineste bildet jeg har sydd" - men akkurat dét tenker jeg jo hver gang jeg er ferdig med en av art quiltene mine...

Bunnen på dette bildet er bygget opp av små lapper. De lyseste stoffene er alle håndfarget (av meg).
Jeg har frihåndsquiltet over hele bunnen, etterpå har jeg frihåndsapplikert bitene som danner sirkelen i midten.
Jeg er veldig glad i å bruke små glassperler på art quiltene mine. Denne gangen er det et par hundre fargeløse og blå glassperler som jeg har festet på bildet.

Bildets størrelse er bredde 48 cm og  høyde 45 cm.

"Han skal tørke bort hver tåre" er til salgs og kan kjøpes her eller i nettbutikken min.


"Han skal tørke bort hver tåre"



  


17. januar 2018

I begynnelsen



"Beginnings" er månedens utfordring i Art Quilts-gruppen "min" på Facebook.
Det er alltid spennende å få en slik uventet impuls utenfra, og å se hva slags idé og art quilt jeg ender opp med - om jeg blir inspirert.
Etter å ha gått og fundert på dette temaet i noen dager, dukket Bibelens aller første ord opp i hodet mitt.

Jeg har ingen problemer med å kombinere vitenskapelig forskning og det som står beskrevet i skapelsesberetningen i Bibelen.
Gjør det noe at det er bevist for lenge siden, at verden ikke ble til i løpet av seks dager? Jeg synes at en fin måte å si dette på, er at Gud har villet verden, gjennom evolusjonen. Og de vakre ordene i Første Mosebok er en god bekreftelse på det - for den som tror.

Da sa Gud: "Det skal bli lys!" Og det ble lys.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. 

Med dette lyset i tankene, med denne beskrivelsen av den absolutte begynnelsen, startet altså min kreative prosess.
Jeg har lenge hatt lyst til å sy et bilde i (nesten) bare gule og oransje nyanser - og nå kom anledningen til å gjøre nettopp det.

Bunnen er sydd sammen av små stoffbiter.
Frihånsdquiltingen er gjort med en tråd i oransje nyanser. Jeg valgte å sy buede streker på kryss og tvers over hele bunnen for å skape litt liv og kontrast.
I tillegg har jeg brukt to forskjellige gulltråder for å få bildet til å skinne litt.
Det skinner også litt fra noen små, gule glassperler. Disse har jeg festet midt på alle de små firkantene jeg har frihåndsapplikert oppå bildet helt til slutt.

Den nederste kanten har en bølgete form, mens bildet er rett oppe og på sidene.
Bildets bredde er 59cm og høyden 31-36 cm.

"I begynnelsen" er til salgs.








11. januar 2018

Føler meg beæret





Jeg skal si jeg bråvåknet, da jeg for en ukes tid siden  - fortsatt litt sønvdrukken -  skulle sjekke hvem som hadde tagget meg på Facebook.

Det viste seg nemlig at det var selveste administratoren i gruppen "Art Qults".  Og det viste seg også at hun hadde valgt min art quilt "Gleden", til månedens forsidebilde i gruppen. (Her kan du lese om "Gleden" ).

Gruppen har godt over 13 000 medlemmer fra hele verden, og mange legger ut bilder av sin kunst der. Da jeg la ut bildet av "Gleden", fikk den en superbra mottakelse med godt over 600 likes - hvilket er uvanlig mye i denne gruppen. Bare dette er jo så klart kjempestas!
Og det føles som ekstrastor stas og som en stor, uventet ære og anerkjennelse, at nettopp min art quilt får være gruppens ansikt utad denne januar-måneden.







5. januar 2018

Jeg har aldri sett elg



Du har sikkert opplevd dette: en sang setter seg fast i hjernen din og går i reprise dagen lang.
Veldig irriterende noen ganger. Og andre ganger... absolutt ikke.
Og når det gjelder sangen "Jeg har aldri sett elg", var dette ikke noe jeg ergret meg over.  Jeg ble bare nysgjerrig... og da kanskje spesielt på denne merkelige setningen om aldri å ha sett elg...
Heldigvis trenger en ikke lure lenge på noe som helst i våre dager. All informasjon om både "Jeg har aldri sett elg" og gruppen "No.4"  var bare et par tastetrykk unna.

Her kan du høre "No.4" framføre sangen hos Lindmo våren -16.
Hva går så teksten ut på...? At det ikke er noe å skamme seg over, om en ikke har en stor utferdstrang eller eventyrlyst. At "de nære ting" kan være eksotiske nok. At det ikke er noe galt i å ha det trygt og godt i sine hjemlige trakter.

Men for meg er Norge passe
stort og flott og fullt av masse jeg
håper å få se.
Fra høye fjell 
til små kommuner,
dype skoger og blå laguner,
vide vidder og bratte juv,
stavkirker og gravplasser og tun.
Og jeg har aldri sett elg.


Heller ikke jeg kan si at jeg egentlig har "sett elg" - om en ikke regner med en firbent skapning i full fart over E6, som jeg bare så vidt observerte langt, langt borte, en gang for lenge siden.

Sangen levde sitt eget liv i hodet mitt lenge. Jeg hadde definitivt ingen tanker om en art quilt.
Men... veien fra en fin tekst til et bilde er jo som oftest ganske kort. Sangen levde sitt eget liv i hodet mitt, og det gjorde også planer om et nytt bilde. En dag visste jeg bare at jeg ikke hadde noen vei utenom... et nytt bilde skulle det bli!
Hvem skulle trodd at jeg noen gang kom til å sy en art quilt med en elg...! Ikke jeg i alle fall.

Bildet er sydd på et stykke fantastisk flott linstoff, som har ligget og ventet på det rette prosjektet lenge. Og tiden for å bruke det, kom altså nå.
Utgangspunktet for materialvalget var dette: lin og grønne stoffer. For en gangs skyld holdt jeg meg til min opprinnelige plan fra begynnelse til slutt.

Det første jeg gjorde, var å male striper over hele bunnen med grønn- og kobberfarget stoffmaling.
Så var det elgens tur. Bildet fant jeg i en eldgammel dyrebok og overførte det og elgsporene med TAP. (TAP kan du lese mer om ved å klikke på "Transfer Artist Paper" til høyre, under etiketter).
Til slutt kom det mange timer med frihåndsquilting, frihåndsapplikering av skogen og litt håndsøm.

Bildets størrelse er høyde 58,5 cm og bredde 49 cm.
"Jeg har aldri sett elg" er til salgs.


Jeg har aldri sett elg







2. januar 2018

Egen nettbutikk

Godt nytt år!

Nå har jeg har åpnet en egen nettbutikk for "Iinas symaskinpoesi".
Det var egentlig en veldig enkel prosess, siden jeg allerede hadde en liten nettbutikk for mine håndarbeider hos Epla, som er en plattform for selgere av egendesignede og egenproduserte ting.
Det eneste som trengtes, var å blåse nytt liv i den gamle butikken ved å gi den et nytt navn og ved å plassere art quiltene mine der.

Det går fortsatt an å bruke "Til salgs"-avdelingen her på bloggen, og å kontakte meg direkte med mail.
Men nå finnes det altså også et annet alternativ. I Epla-butikken min kan du betale både ved å bruke kredittkort (=Pay Pal) eller ved å gjøre en avtale om privat oppgjør.
Kan hende at nettbutikken er rett og slett litt mer oversiktlig for den som skal velge seg et bilde.

Her finner du nettbutikken for Iinas symaskin: https://www.epla.no/shops/iinassymaskinpoesi





29. desember 2017

Og så har jeg sydd enda en pekebok



Tiden er inne for den aller siste "julegaveavsløringen" i denne omgang.

For to år siden sydde jeg en pekebok for første gang. Det kan du lese om her.
I år fikk jeg mitt andre barnebarn, og jeg kunne jo ikke annet enn å lage en egen bok til ham.
Kanskje er det "galskap" å bruke så masse tid og energi på én gave - for det ble virkelig mange timer som gikk til dette prosjektet - men hva gjør vel det, når å lage denne boken til mitt eget barnebarn, ga meg en slik glede!

Denne gangen brukte jeg en gammel barnebok-idé som utgangspunkt, med applikerte tall på venstre side og tilsvarende antall figurer til høyre.
Av årets artigheter kan jeg nevne en strikket fingervante, som det går an å putte en liten hånd i.
Inne i en annen side har jeg festet en raslende plastpose med mange små knapper i.
Til en av sidene malte jeg store treperler som kan føres gjennom små "tunneler" som jeg har festet til siden.
Til en annen side festet jeg (godt!) knapper i forskjellige størrelser, som allerede på julaften viste seg å være en stor suksess - den unge herren var spesielt interessert i å slikke og sutte på disse, og på treperlene 😂

Også denne gangen er det en del "historiske" stoffer med, stoffer som jeg i sin tid sydde bukser av til barna mine. Og en bit bevernylon, som jeg brukte til reparasjon av parkdresser. Utrolig hva man kan finne i sine gjemmer.
I det siste har jeg fått brukt opp mange stoffrester, som jeg ikke får  brukt til art quiltene mine. En (stor) del gikk til lappeteppet jeg sydde. Noen fikk jeg brukt til juleduker, og en del smårester gikk til denne pekeboken. Det dreier seg om stoffer med påtrykte motiver av ymse slag. Slike stoffer skaffet jeg en del av, da jeg fortsatt trodde at tradisjonell quilting var min greie. Og slike stoffer bruker jeg definitivt ikke når jeg lager bildene mine.

Denne pekeboken ble litt større enn den forrige. Beskrivelsen blir ellers den samme som sist.
Ideene strømmet på og planer ble justert og kassert mens jeg sydde. What else is new...?
Allerede nå vet jeg at om/når jeg skal sy flere slike bøker, kommer jeg ikke til å ha noen problemer med å finne på nye motiver og idéer.

Jeg tror jeg nå skal la bildene tale for seg.





 






 










28. desember 2017

Smekker med slips



Det er så fint å ha barnebarn - på mange forskjellige måter!
En av sideeffektene er, at jeg kan lage alt mulig "rart" til dem. Jeg sydde, strikket og heklet masse til mine barn da de var små, men nå har jeg kunnet ta dette til et helt annet nivå. Jeg lager ting til barnebarna bare fordi ...

Ideen til disse smekkene fikk jeg på nettet.
Som mønster brukte jeg en gammel smekke, sydd for rundt tretti år siden av en fjern slektning i USA til min eldste sønn - altså pappaen til mine barnebarn. Smekkene han fikk, viste seg å ha en veldig bra fasong. Lukkingen med en trykknapp var også veldig ok i bruk.
Smekkene ble brukt først av mine fire små, og nå er de faktisk i bruk når barnebarna er på besøk. Litt rufsete i kantene, men fullt brukbare.



Barnebarna, begge gutter, er ikke store karer, 7 mndr. og 2 år +, så smekker har de bruk for en god stund framover.
Det er dårlig med stoffbutikker her jeg bor, så jeg fant ut at det enkleste var å gå til innkjøp av et håndkle. Jammen ble jeg glad, da jeg fant et hvitt kjøkkenhåndkle i vaffelstoff i butikken - det siste de hadde. Det var rikelig med stoff til to smekker i ett håndkle.
Jeg brukte Steam-a-Seam til å feste applikasjonene, før jeg gjorde en siste finish med maskinen. Så var det å sy på kantbånd og til slutt trykknapper.










27. desember 2017

Et nytt lappeteppe



I dag er mitt tredje barn og min yngste sønn, 25 år.
Tankene går tilbake til julen 1992... spenningen var stor; ville vi få et julebarn. Og jeg må innrømme at med to små gutter på fem og to år hjemme, var vi lettet da julaften uten fødsel var vel overstått. Vi hadde nok klart det også - men var selvsagt veldig, veldig fornøyd med en romjulsgutt isteden.

I dag har altså romjulsgutten jubileum.

Og for aller første gang siden -92, er vi ikke sammen på fødselsdagen hans. Han befinner seg nemlig milevis unna, i Bolivia.
Og akkurat det føles veldig vemodig spesielt i dag...

Men uansett: her kommer gratulasjoner og mamma-klemmer og avsløring av selve gaven.
De to eldste har fått hver sitt lappeteppe for noen år siden. Og nå er teppet til kokken vår også klar.
Denne gangen har jeg brukt stoffer med "mat og vin" som tema. Og ett stoff med kart på - for å markere denne unge mannens behov for ekspedisjoner rundt omkring i verden.

Som jeg skrev forrige gang jeg fortalte om lappeteppesying, er ikke tradisjonell lappeteknikk min greie. Litt kjedelig å gjøre det samme om og om igjen. Og fortsatt er det tungt og upraktisk å sy og quilte noe så stort med en vanlig symaskin.
Det er fint å tenke på at det er fire år til neste - og siste - lappeteppe-prosjekt.




26. desember 2017

Juleløper og julebrikke



God jul!



For litt siden lette jeg etter en idé til en løper jeg kunne gi i gave til min mor. Da kom jeg over mønsteret til en juleløper, der vannoppløselig plast hadde en sentral rolle og valgte å sy en bordbrikke i grønne nyanser.
Men julen nærmet seg jo, og siden brikken var veldig morsom å sy, ikke minst pga. den vannoppløselige plasten, bestemte jeg meg for å bruke ideen videre til noen julegaver.
Resultatet ble en løper, som ligner kanskje litt på originalen, og enda en firkantet brikke.
Og mønsteret sto altså opprinnelig i Familiens Juleidéer 2009.